97år gamle Inger Gunhild kommer med en viktig budskap til Norge med diktet: Ikke tenk

Ikke tenk.

I vår verden er det så mye nød

mangel på vann og det daglige brød.

det er vondt når sulten gnager

og fattigdommens harde plager,

verst for barna, de stakkars små,

men det liker vi ikke å tenke på.

Sorgens beger må være fullt

når det lille barnet ditt dør av sult.

hva skal du gjøre, i dagene frem

når ruiner er alt, det som før var ditt hjem.

ja hva skal du gjøre, hvor skal du gå

det liker vi ikke å tenke på.

I tillegg til krig har vi klimakrisen,

og noen må fullt ut betale prisen.

stater på øyer som bare forsvinner,

og alt det som var der blir bare minner.

De mister alt, liv hus og hjem

forsvinner i havet, og intet igjen.

og de har ingen steder å gå,

men det liker vi ikke å tenke på.

Og barna i Moira-leiren da

de savner alt det som barn skal ha.

vi får hjelpe dem der de er,

for vi vil jo ikke ha dem her.

vi vet jo godt alt hva de trenger,

vi kan jo sende dem litt penger

som vi kan skryte av etterpå,

det er det greit nok å tenke på.

Vi bor i verdens beste land,

skru på krana, så får du vann.

vi har det bra, i by og bygd,

sykepenger og folketrygd.

om du ikke har råd til de kuleste plagg

det betyr så lite, så ikke klag.

vi har det trygt, vi, her å nå,

og det liker vi godt å tenke på.