Mat på bordet

Et kontinent= en matkultur?

29. september 2018

I Tromsø har det dukket opp mange fine restauranter med tiden. Mange fremmer seg selv om asiatiske restauranter, men serverer dem lagman (лагман) eller plov (плов)? Lagman (лагман) som i hjemmelaget nudler i saus med diverse, kinesisk inspirert, eller fritert, eller som suppe. Vet de forskjellen på disse? Plov (плов) som i ris retten, som kan sammenlignes med den tyrkiske retten pilaf.

Den generaliseringen om at Asia, og hvertfall Afrika blir framstilt som et stort land, med samme kultur, er i dagens globaliserte verden helt feil. Vi burde virkelig vite bedre, og være bevisst på at ikke alle i Asia har kinesisk skjeve øyner, myser og bruker briller.

Det er ganske fornærmende at restauranter kaller seg for «Asian fusion», men det de serverer er som regel en fornorsket versjon av pad thai, noe sushi, tikka masala, og kanskje kimchi om de har strukket seg langt. Vet de som jobber der hvor stort Asia, kontinentet er, og hvor mange land og matkulturer som finnes? Det virker ikke slik når de fremstiller at de representere hele Asia.

Matretter er påvirket av forflytting av folkegrupper
Landene og grensene slik vi kjenner de i dag, og på de fleste kontinentene ble de trukket av de hvite europeerne. De baserte seg på hvilken landområder de koloniserte, og hvor de syntes at grensen passet. Grensene var ikke baserte på de lokale, som ofte flyttet seg dit det passet, etter dyrene, etter sesong, etter vær og klima. Dette har naturlig nok ført til en stor lokal variasjon av matretter, inspirert av forskjellige folkegrupper de har møtt på sin vei.

Tradisjoner og mat har ofte stor lokal versjon, til og med familiene har hver sin versjon av retter som ofte blir presentert som autentisk og landsdekkende. Slik har en rett flere variasjoner, til tross for samme navn.

Noen versjoner blir såpass populære at de får sitt eget navn, inspirert av stedet/landet den variasjonen lages i, til eksempel Osj, det tadsjikiske navnet på lagman.

Når min Thailandske venninnen min i Bisjkek, Kirgisistan, for så vidt den eneste thaien som bor i Kirgisistan, åpnet en restaurant i byen, var det hennes mors oppskrifter hun brukte. Mey, som jeg kaller henne, var og veldig bevisst på at disse oppskriftene var fra nord Thailand. Oppskriftene var fra hennes familie og de også varierte ettersom hvem som laget maten.

Lokale variasjoner av matretter
Plov, som i Tyrkia blir kalt for pilaf, er en rett du finner over store deler av verden. Det er en risrett, som regel med kjøtt, og er en standard rett i Sentral Asia. Likevel, når venninnen min fra Batken regionen sør i Kirgisistan lager den, må den lages med lokal Batken ris. Når min venninne fra Talas lager den, er den igjen annerledes, og har en annen farge på bakgrunn av ristypen som blir brukt.

Representerer disse restaurantene Asia som popper opp i Tromsø det enorme mangfoldet av Asiatisk mat? Representere de mitt Asia, mitt Sentral Asia? Jeg tror ikke det.

I dagens verden burde folk vite bedre enn å generalisere så til de grader, selv om jeg skjønner at de prøver. Nordmenn må også lære seg å spise mer autentisk mat, og ikke forvente seg pad thai med grillkrydder. Det smaker godt, men da er det ikke pad thai.