Fortsatt en vei å gå for at samfunnet er inkluderende for alle: Kun sammen, kan vi gå veien til frihet
- Tekst
Det er en glede å bo i et land som uten tvil er et fyrtårn av frihet og menneskerettigheter for mange andre land i både Europa og verden. Et land som feirer nasjonaldagen med barnetog og Pride med det hele sosiale og politiske spekteret til stede: venstre, høyre, kirke, militær, politi, stolte foreldre, muslimer, funksjonshemmede, late bloomers, bamser, osv.
Alle er velkomne, og alle er der med utallige smiler og «Happy Pride!» utrop, kjærlighet og glede, stolthet og solidaritet.
Vi har dessverre ikke fått feire i år som vi pleide før pga. smittevern, men det kommer tilbake! Og vi skal være enda mer gledestrålende og stolte!
Solidaritet kjenner ingen grenser
Norge bryr seg ikke bare om seg selv, og det er kanskje den største gleden min, at man bryr seg også om andre ved å vise solidaritet som kjenner ingen grenser. Som et resultat av Norges og EUs innsats, har f.eks. noen av de tidligere såkalte LHBT-frie soner i Polen snudd og angret tidligere vedtak, mens andre steder har erklært seg LHBT-vennlige soner.
Solidaritet virker, og det er en gladnyhet, men kampen fortsetter! Vi skal imidlertid ta ingenting for gitt her i landet.
For å kunne være et fyrtårn for andre i framtiden må vi også streve og fortsette med kampen vår.
Det er fortsatt en lang vei foran oss og mye vi kan gjøre
Det kreves fortsatt mye mer innsats med inkludering av alle, for at det norske samfunnet blir et sted der mangfold trives og der man trives med mangfoldet.
Derfor er det først og fremst de mest sårbare av våre medmennesker vi må vise hensyn til - bl.a. skeive flyktninger (noen drapstruet, også her i landet), folk som sliter med kjønnsinkongruens, til de som kan være utsatte til konverteringterapi, vold, rasisme og all slags diskriminering, til sexsarbeidere, til de som sliter med avhengighet eller andre lidelser, og som trenger hjelp i stedet for å bli straffet.
Jeg er veldig glad til å kunne bidra med min del. Blir du også med?