Georgia – turisme, russisk flystopp og politisk realistisk surrealisme

Rødvinens hjemland

Hvis du liker vakre landskap, god mat og ikke minst god rødvin, er Georgia destinasjonen for deg. For georgiere er rødvin synonymt med stolthet. Rødvin og chacha—et livsfarlig brennevin som også er basert på druer, og som de mer enn gjerne byr på. Her er vinkulturen så viktig at vinranker i hagen er like obligatorisk og vanlig som forekomsten av rabarbra i norske hager.

Ifølge nyere arkeologiske utgravninger stammer faktisk de eldste tegnene etter vinproduksjon fra Georgia for over 8000 år siden. Og de beste vinene er på ingen måte de du kan finne i butikkene.

Selv relativt dyre viner kjøpt på fancy vinbutikker i hovedstaden kan ikke slå den hjemmelagede vinen georgiere lager til eget forbruk. Derfor ble mitt første, og beste møte med georgisk rødvin den hjemmelagede rødvinen som min Airbnb-vert hadde laget, og som ble skjenket opp i et lite glass til hver. Etterpå overrakte han oss resten i en gammel brusflaske.

Turisme og russisk flystopp

Turismen er den store nye inntektskilden for Georgia. Fra den internasjonale flyplassen i Kutaisi kan man enkelt komme seg til Georgia for en billig penge fra en rekke europeiske byer.Turisme inngår som en viktig del av landets suksessfulle strategi for å dra folket ut av fattigdom.

Russere har også hatt Georgia som et yndet reisemål, men reiseveien for russerne har blitt mer kronglete etter at Putin påla alle russiske flyselskap å boikotte Georgia som destinasjon i juli i fjor.

Dette skjedde etter at det russiske parlamentsmedlemmet Sergey Gavrilov fikk snakke fra talerstolen i det georgiske parlamentet. Gavrilov’s tale ble dårlig mottatt av befolkningen, og førte til at demonstranter forsøkte å bryte seg inn i parlamentsbygningen i protest.

Putins forsøk på å bremse georgisk turisme viser at forholdet mellom de to landene fortsatt er svært komplisert etter krigen i 2008 om de to provinsene Sør-Ossetia og Abkhasia. Disse provinsene er pr. dags dato «uavhengige» med russisk støtte, men ikke anerkjent som sådan av verdenssamfunnet og Georgia selv.

Strøm som koster

På tross av sterk økonomisk vekst, er ikke livet alltid enkelt for den gjengse georgier. Elektrisitet er for eksempel såpass kostbart at jeg opplevde å måtte putte på en mynt for å komme meg opp en heis i en boligblokk. Først trodde jeg det var en boks hvor man kunne legge igjen noen slanter til et veldedig formål, men det var altså en mynt som skulle til for å komme seg opp. Nedover var det gratis.

Jeg fikk også en lang innføring om hvordan man måtte bytte fra vann som kom fra kommunen, og den som de selv betalte for ved å slå av og på en bryter i firetiden hver dag av vår vert i Kutaisi. Konseptet var ikke vanskelig. Hvis man ikke hadde bryteren på rett innstilling, kom det enkelt nok ikke vann ut av kranen.

Jeg møtte også lokale som kunne fortelle om fortiden. Om hvordan det var for noen å vokse opp nesten helt uten tilgang på elektrisitet. Livet kunne være svært vanskelig for bare få år tilbake, og fortsatt lever en del georgiere under vanskelige forhold.

Politisk realistisk surrealisme

Den siste dagen i Tbilisi tilbragte jeg med å gå rundt i byen med lokale som jeg hadde møtt. Idet vi passerte et stort bygg med flotte søyler hvor det utspilte seg et merkelig tivoli utenfor med diverse dansende Disney-figurer, spurte jeg hvilken bygning dette var. Dette er regjeringsbygget kunne de fortelle. Men dette er ikke den eneste parlamentsbygningen i landet. I den gamle hovedstaden, Kutaisi, pekte vår guide på et bygg som skilte seg ut med sin svært moderne stil. Dette er nemlig der regjeringen tidligere delvis opererte fra.

Før bygget ble oppført, ble et viktig krigsmonument til minne for falne georgiske soldater fra den røde armé revet for å frigjøre plass – også dette til stor irritasjon for president Putin. Til venstre for denne arkitektoniske nyvinningen ble det i tillegg bygget høye blokker til internflyktningene fra konfliktområdene Sør-Ossetia og Abkhasia. Dette var en gledelig nyhet etter å nettopp ha passert det sørgelige synet av de gamle krematoriene hvor mange av flyktningene nå bor under vanskelige forhold.

Ideen om å flytte regjeringslokalet i Georgia til Kutaisi var i utgangspunktet en av planene til den tidligere presidenten, Mikheil Saakashvili. Saakashvili som regjerte fra 2004 til 2013, var en sentral figur i den fredelige roserevolusjonen i 2003. Revolusjonen fikk sitt navn etter at demonstrantene, kun bevæpnet med roser, som fikk president Eduard Sjevardnadze til å gå av etter å ha hatt makten de facto siden 70-tallet. 

Det var også Saakashvili som virkelig satte fart på den georgiske økonomien. Han ville også innføre parlamentarisme i landet, og flytte regjeringen til Kutaisi, i håp om at dette ville få positive økonomiske ringvirkninger for den noe akterutseilte regionen. Saakashvili fikk til overgangen til parlamentarismen som ønsket, men tapte valget til Giorgi Margvelashvili i 2013. Kort tid etter valget forlot Saakashvili landet, og fortsatte sin politiske karriere i et Ukraina i dyp konflikt med Russland. I hjemlandet er Saakashvili nå siktet for en rekke kriminelle handlinger av politikerne fra det regjerende partiet «Den georgiske drøm».

Tilbake til minnet av Disney-figurene som danset utenfor det eldre parlamentet, kunne jeg ikke la være å tenke på det surrealistiske ved det hele. Likevel lå det kanskje en viss ærlighet, ja kanskje til og med en realisme i denne surrealismen. Tiltenkt eller ikke. Da statsledere i noen av de mektigste landene i verden tiltakende ligner Disney-figurer – kanskje framfor alt minions – også de representert foran parlamentet i Tbilisi denne kalde januardagen.