Globalisering – hva nå?

Én av grunnene til at globalisering nevnes så ofte er at begrepet favner utrolig mye. Store norske leksikon definerer ”globalisering” som ”økonomiske, politiske, materielle og kulturelle forflytninger, kontakter og påvirkninger som…skjer i en verdensomspennende målestokk”. En mer praktisk forklaring ble gitt av økonomen John Maynard Keynes allerede i 1920. Keynes skriver at en innbygger i London kunne bestille varer fra hele verden eller investere i naturressurser i ethvert verdenshjørne – alt mens han lå i sengen og drakk morgenteen sin.

Globalisering, særlig flyten av varer og tjenester over landegrenser, fikk nok et mye større omfang enn selv Keynes så for seg i 1920. Frihandel og bedre transportmuligheter har gjort det lettere for land å både eksportere og importere, slik at nordmenn kan spise frukt fra Sør-Afrika, selge laks til Singapore, investere i Argentina og outsource IT-avdelingen til India. Mens verden har blitt stadig mer globalisert har andelen som lever i ekstrem fattigdom falt drastisk.

Nyhetskanaler og sosiale medier har ført til en informasjonsflyt over landegrenser, og mer kunnskap om, og påvirkning fra, forskjellige kulturer. Økende internasjonalt samarbeid og diplomati har hjulpet til med å spre ideer om menneskerettigheter og demokrati. Alt i alt høres globalisering ut som om en sweet deal.

Likevel er globalisering i hardt vær, og under angrep fra begge sider av politikken.

Politikkens venstreside ser den som en et utslag av global urettferdighet, blant annet fordi forbrukere og produsenter i vesten har nytt godt av lave lønninger og dårlige arbeidsforhold i utviklingsland. Høyresiden ser globalisering som en trussel mot nasjonale bedrifter, fordi de må konkurrere med utenlandske i et marked med stadig høyere forventninger fra forbrukerne.

kilde: seppo.net

Globalisering utfordres av proteksjonisme, ideologien der stater forsøker å beskytte sine bedrifter mot utenlandsk konkurranse. Et eksempel på dette er Trumps nylige forslag om å radikalt øke tollen på stål og aluminium, som EU møtte med varsel om økt toll på blant annet appelsinjuice, peanøttsmør og bourbon.

Globaliseringens svakheter ble blottlagt under 2000-tallets finanskrise, og gjennom økende ulikhet. Dette knytter seg først og fremst til de økonomiske virkningene av globalisering. Men også de verdimessige virkningene av globalisering er under press. Populistiske partier har vunnet terreng på begge sider av Atlanterhavet, og er til og med å finne i regjeringskontorer. Denne politiske tendensen utfolder seg samtidig som flere og flere mennesker legger ut på flukt. I 2017 var 65,5 det millioner flyktninger verden over. Tallet på flyktninger har steget for hvert år de fem siste årene.

I følge David Miliband, tidligere utenriksminister i Storbritannia, er behandlingen av flyktninger et barometer for karakteren, stabiliteten og verdiene i det internasjonale systemet.

Verdens land, og mellomstatlige organisasjoner, har vist at de er uten evne til å redusere antall flyktninger i verden. Konfliktene som tvinger mennesker ut på flukt blir ikke løst. Noen av verdens mest utviklede land nekter å ta klimaendringene, som antas å utløse fremtidens flyktningbølger, alvorlig.

Globaliseringen har fått seg noen skudd for baugen. Om verden noen gang kan finne tilbake til 1900-tallets optimisme og ambisjoner internasjonalt samarbeid er usikkert. Selv om økonomiske konsekvenser kanskje er de mest synlige, er det utvilsomt verdiene som må repareres for at internasjonalt samarbeid skal kunne utvikle seg. Flyktningkrisen er en test for om ideen om et internasjonalt samarbeid i det hele tatt er meningsfull.