Hva gjør du når helsevesenet svikter deg?

I teorien skal du få hjelp på lavest mulig nivå, nærmest mulig hjemmet, og i teorien skal dette gå ganske raskt. I teorien skal du behandles med respekt og bli ivaretatt. I praksis følges som regel disse prinsippene, og man skulle tro at dette også gjaldt personer som ikke identifiserer seg med det kjønnet de ble tildelt ved fødsel. De siste 3 årene har vist meg at dette ikke er tilfellet.

Invaderende og krevende utredning Nasjonal Behandlingstjeneste for Transseksualisme (NBTS) bryter med alle disse prinsippene. Her skal utredning og all behandling skje på et sykehus i landet, etter du har vært gjennom fastlegen din og din lokale BUP/DPS. Her skal det fylles ut side på side med skjemaer, for å utelukke det ene og det andre; alt fra psykisk sykdom som depresjon til uvanlige seksuelle tenningsmønstre. I tillegg er det hvilke ord og begreper du bruker om deg selv. Ikke hva du trenger som legges til grunn for om du skal få behandling. Derfor er det bare de av oss med klar identitet som mann eller kvinne som får behandling. Mens de av oss som er ikke-binære og verken mann eller kvinne må lyve og si at de er enten mann eller kvinne, selv om ikke-binære kan ha akkurat like stort behov for behandling som andre.

Fare for diskriminering og hatkriminalitet
Helsevesenet sin jobb er og burde være å fremme god fysisk og psykisk helse. Realiteten her er 1-3 år med en invaderende og krevende utredning som for en del kan sette de i reell fare for diskriminering og hatkriminalitet. 

Det er nemlig krav om at du må leve som det kjønnet du identifiserer som i minst et år før du kan få noen som helst behandling.

Dette er ikke noe som bedrer en persons helse, heller tvert imot, da dette i stor grad kan påvirke ens psykiske helse.

Få får det tilbudet de ønsker
Tall for 2017, og tidligere år viser at bare rundt 20-30 % av de som blir henvist til NBTS får behandling, mens resten står uten noe tilbud. Så hva gjør du hvis helsevesenet svikter deg? Det er mange som velger å gå til private aktører som tilbyr mye av den samme behandlingen. Behandlingen har en ganske heftig prislapp for de fleste av oss. Hovedsaklig er disse mulighetene tilgjengelig for de av oss på sentrale østlandet. Dette skaper klasseforskjeller, der noen får den hjelpen de trenger, mens noen blir stående utenfor. Det er stor enighet om at dette ikke er et system som funker for noen. NBTS sliter med arbeidsmiljøet, mange barn, unge og voksne får ikke den hjelpen de trenger, alle organisasjonene som jobber med dette mener at noe må endres.

Helsedirektoratet og helseministeren mener også at noe må til og det er satt igang arbeid for å bedre situasjonen. Men vi ser fortsatt ikke noe tegn til reell endring.

Hjelp må gis etter behov
Skeiv Ungdom krever at transpersoner skal få den behandlingen de trenger, når de trenger den, på bakgrunn av behov og ikke hvilke ord man bruker om seg selv. Tilbudet må desentraliseres, både så flere kan få hjelp der de bor eller i nærheten, og så man har en reell mulighet til å klage og få en ny vurdering. Vi ønsker å kunne møte nye og gamle medlemmer og si at vi har et fantastisk helsevesen og anbefale de å søke behandling hvis de trenger. Vi ønsker å kunne møte de etter de har vært på sin første time med et smil i ansiktet.

Vi ønsker å høre de fortelle om at de ble møtt som den de er, kanskje for første gang, møtt med respekt, og at de har troa på fremtida.