Hva gjør USA egentlig i Kirgisistan?

Den største ambassaden i Bisjkek, hovedstaden i Kirgisistan, er uten tvil den amerikanske ambassaden. Helt sør i byen, i krysset Mira prospekt og Tokombayeva står det et grått, utilgjengelig inngjerdet fort som rommer ambassaden. Hvis det skjer et jordskjelv eller noe form for opprør er ambassaden den tryggeste plassen å være, antagelig den tryggeste plassen i hele landet. Ryktene sier at ambassaden er seks etasjer dyp, og kan motstå det meste.

Hvorfor har USA en såpass stor ambassade, en betongkloss, midt i hjertet av Sentral-Asia?

Geopolitisk plassering
I 2001 åpnet den amerikanske marinen en flybase tilknyttet Manas flyplass, hovedflyplassen i Kirgisistan, en 30 min biltur utenfor Bisjkek. 2014 ble basen stengt av kirgisiske myndigheter og gitt tilbake til det kirgisiske militæret.

De 13 årene denne flybasen var åpen har amerikansk aktivitet bare økt i Kirgisistan. På den ene siden ble Kirgisistan utnyttet på grunn av sin geopolitiske plassering, midt mellom stormakter som Russland og Kina, med Afghanistan i sør. Det er ingen hemmelighet at denne flybasen ble brukt for å komme nær Afghanistan og Midtøsten. Hvor mye USA har betalt den kirgisiske regjeringen for å kunne gjøre det forblir nok uvisst, da USA ikke bare har utnyttet geografien til Kirgisistan, men også deres behov for inntekt og hjelp til å bygge opp landet, etter selvstendigheten i 1991. USA kom inn på et tidspunkt hvor avstanden til «mor» Russland hadde økt etter den store russiske finanskrisen i 1998.

En flybase fører med seg personell, familier og andre arbeidere fra i hovedsak USA som ikke nødvendigvis jobber på flybasen. I dag er Kirgisistan et av landene i Sentral-Asia med Peace Corps Volunteers. Dette er et program hvor USA sender håpefull, unge, nyutdannede til hva sees på som «U-land» for å hjelpe de. Disse unge og håpefulle blir gjerne plassert i landsbyer, hos en vertsfamilie, hvor målet deres er å lære det lokale språket og undervise de lokale i f.eks. hvordan man driver en forretning, engelsk eller andre praktiske formål. Spørsmålet mitt er hva de egentlig driver med, og hva som er målet.

Frivillige og misjonering

Er målet til USA med sine frivillige (Peace Corps Volunteers) og engelskspråklige senter (American Corner) spredt rundt omkring landet, å hjelpe de lokale, eller seg selv? I følge venner og folk jeg kjenner som har vært frivillig gjennom programmet, er det til betenking og bekymring at det er ingen satt dato for når Peace corps volunteersprogrammet skal trekke seg ut av landet.

Når det ikke er noen overordnet mål for de lokale, og et tidspunkt hvor utenlandske styrker ikke lenger er nødvendig i landet, får det meg og andre til å tenke at det er underliggende årsaker til at de er i Kirgisistan i utgangspunktet.

I tillegg driver mange fra USA og vesten med indirekte misjonering, gjennom Kristendommen, og gir muligheter og hjelp til de som er med på religiøse aktiviteter. Her må det nevnes at i de fleste land i Sentral-Asia er misjonering forbudt, uansett religion. Frykten for ekstremisme er stor i landene derfor er regjeringen streng på dette, fordi de ikke vil at religiøs ekstremisme skal slå rot i samfunnet. Et faktum er at de fleste som blir religiøs ekstremister blir rekrutterte i andre land enn Sentral-Asia.

Russlands involvering

Russlands president Vladimir Putin er for tiden mer involvert i Sentral-Asia, både gjennom handel, språkundervisning, økonomi og militært. En opprettelse av enda en russisk militær flybase i det sørlige Kirgisistan, får mange til undre seg over hva Russland egentlig vil med Kirgisistan. Samtidig som Russland virker til å bli mer involvert i Kirgisistan og Sentral-Asia, så minsker ikke antall amerikanere i landet.

Hva vil USA og Russland med Kirgisistan? Er de der for å støtte det kirgisiske folket eller for egen vinning?