Hvorfor bli Sosial Entreprenør?
Tekst
Hva skal jeg bli? Hva skal jeg bruke framtiden min til? Er spørsmål som ofte står innprintet i panna til folk når man er ung. Å stille seg sokratiske spørsmål kan ofte være den beste metoden å finne svar på.
Etterhvert som vi blir eldre og styrker våre egenskaper innser vi at svaret på dette er nokså dynamisk, og vi danner nye spørsmål. Spørsmål som for eksempel: hva er det som gjør meg lykkelig? Og, hva er det som gir meg mening?
Skrevet av Rune Andrè Tveit Co-Founder av Better Living Projects. Han tar deg med på sin reise som sosial entreprenør i denne miniserien.
“Talent is equally distributed, but opportunity is not” – Leila Janha
Tidlig i 20-åra lurte jeg selv på hva jeg skulle bruke framtiden på. Etterhvert innså jeg at jeg ønsket å gjøre en forskjell i livet til andre. Det ledet meg til å ta en bachelor grad i fred og konfliktstudier og en praktikantstilling i FN. Med disse erfaringene begynte jeg å lure på hvordan jeg kunne skape en forskjell.
Fant min egen måte å ha mest mulig impact
Med en praktikantstilling hos FN fikk jeg, som så mange andre innenfor bistandssektoren, inntrykket av at metoden var å bygge min CV med flere praktikantstillinger, mer utdanning, lære flere språk, og opparbeide erfaring for siden å kunne søke jobb innenfor dette systemet.
Etterhvert som jeg ble eldre innså jeg at det å løpe denne mølla ikke var noe som gjorde meg lykkelig. Og til en viss grad innså jeg at det å jobbe for et såpass stort organ, ikke ville skape like mye ”impact” som jeg potensielt kunne ha gjort ved å starte en egen organisasjon.
I september 2016, startet min co-founder Cecilie Kjeldsberg (som også hadde løpt denne mølla uten å finne lykken) og jeg organisasjonen Better Living.
Navnet Better Living gjenspeiler troen på at alle mennesker har et iboende talent som ikke blir virkeliggjort på grunn av manglende muligheter. Kvinner og barn, særlig i mellom og lav inntektsland påvirkes av dette fordi de ikke blir høyt nok prioritert når det kommer til ressursfordeling. De nye bærekrafts-målene til FN (SDG5) har som mål å oppnå full likestilling og styrke jenter og kvinners stilling i samfunnet innen 2030. Dette er noe vi ønsker å kunne bidra til å realisere.
Les også Jeg ønsker å lære andre kvinner til å bli selvstendige så de kan ta vare på seg selv.
Vårt mål innen 2023 er derfor å kunne tilby 30 kvinner i Sujata, et lite landsbysamfunn utenfor Bodhgaya, i den Nord Indiske delstaten Bihar, trening i tekstil arbeid, en anstendig jobb som tekstilarbeider med levedyktig lønn og et sterkt sosialt sikkerhetsnett. Når kvinner får bestemme over sin egen inntekt, kan deres evne til å være med på å ta avgjørelser i husholdningen og i lokalsamfunnet styrkes.
Jeg ble kjent med landsbyen Sujata i 2016, da jeg reiste aleine som backpacker til India. Her startet jeg raskt å sette pris på alle de hardtarbeidende personlighetene, deres historier, og evnen til å vise samhold. En av de første personene jeg ble kjent med i Bodhgaya var Pankaj, en lokal ressursperson som var i ferd med å bygge en egen skole for barna i landsbyen.
Les også en sosial entreprenørs reise
Pankaj hadde startet en lokal Trust (landsbyorganisasjon) sammen med to venner, mens han fremdeles var i tenårene. Drømmen hans var å bygge et gjestehus som kunne hoste backpackere som meg selv, for å generer nok inntekt til å drive skolen og et tekstilprosjekt for lokale kvinner. Han nevnte at de så etter en samarbeidspartner, som kunne bistå i å få et slikt prosjekt på beina.
Å finne vår vei for å bidra mest mulig
Ettersom jeg er fra Norge, og har en bakgrunn innenfor utviklingsstudier tenkte jeg at her kan jeg bidra til noe positivt. Med dette dro jeg hjem til Norge med en idé og et navn til organisasjon. Vel hjemme pitchet jeg dette til min kollega og co-founder Cecilie som ble med å starte opp prosjektet. Så tok jeg en Mastergrad for å tilegne kunnskapen som trengtes. Fra høsten 2017 bestemte Cecilie og jeg oss for at vi skulle konkretisere mer, og heller fokusere på et tekstilt prosjekt for kvinner. Ettersom det var her vi følte at vårt bidrag ville ha høyest effekt.
Så tilbake til spørsmålet jeg stilte i begynnelsen:
Hvorfor bør du bli sosial entreprenør?
Finn din egen vei; start noe selv
Det er nok av sosiale prosjekter å ta av der ute. I et så skiftende jobb marked som i dag, måles du på tross av det normen sier, ikke basert på hvilken utdanning du har, men graden av ferdigheter (skillsett) du har opparbeidet deg over tid. Du trenger ikke nødvendigvis å skaffe deg en ni til fire jobb, dersom du føler at du kan bidra til noe større! Har du spørsmålet i dag, vil du finne svarene i morgen. Det som startet som en helt annen idé for vår del, ble raskt konkretisert til et mye mer håndfast prosjekt så fort vi fikk på plass en mentor og startet utformingen av vår businessplan.
Dersom du har en tanke om å starte noe eget er mitt råd til deg enkelt: få det ned på papir! Finn et sosialt problem, konkretiser dilemmaet, og skaff deg et team som holder motivasjonen oppe. Selv om det å starte opp noe eget er økonomisk ustabilt de første årene, fram til driften stabiliserer seg, finnes det lite som er såpass givende. Etter at jeg kom hjem fra India har jeg følt på et innhold og mening i min hverdag som jeg aldri har opplevd maken til før!
Vi i Better Living skal være en aktør som oppmuntrer og bygger opp under sosialt engasjement. Fram til september vil vi igangsette ulike innsamlings kampanjer som gjør at vi når målet med å skape arbeidsplasser for kvinner i Sujata.
Sammen skaper vi muligheter!
Vil du vite mer? Sjekk ut arrangementet til Better Livings Projects her.