Koronakrisen: Skal vi redde klimaet eller økonomien?

Økt arbeidsledighet

Per 5. mai 2020 er 14,6 prosent av Norges arbeidsstyrke registrert som arbeidssøkere hos NAV. Det er den høyeste registrerte arbeidsledigheten siden andre verdenskrig. Til sammenligning var arbeidsledighetsraten på 3,8 prosent i januar i år. Samtidig som korona fører med seg enorme menneskelige konsekvenser, tar klima en velfortjent ferie fra menneskelig forurensning. Ja, jeg sa menneskelig. Hvor lang denne ferien blir, er opp til hvert enkelt lands mottiltak for å snu den økonomiske nedturen.

Reduserte klimautslipp

Kina, som er verdens største utslippsnasjon, så en reduksjon i utslipp på 25 prosent i februar ifølge en analyse gjort av Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA). I tillegg finner CICERO, senter for klimaforskning, at luftforurensningen over store deler av Kina ble redusert fra 20 til 30 prosent i februar. Også BBC melder om en halvering av luftforurensning i New York, sammenlignet med samme tid i fjor. Dette kommer som en følge av en reduksjonen i produksjon, flyvninger og annen transport, og fører samtidig til en global økonomisk nedgang.

Bedre klima eller økonomisk vekst?

Økonomisk vekst og økte klimagassutslipp har historisk sett vært tett knyttet sammen, og det har vært nærmest uunngåelig å oppnå det ene uten det andre. Under og rett etter finanskrisen i 2008 gikk klimautslippene ned globalt, mens de i årene som fulgte gikk opp igjen, mer enn de gjorde i utgangspunktet. Finanskrisens positive klimaeffekt ble reversert som følge av mottiltak for å stimulere økonomien og skape arbeidsplasser. Vi ser nå at privatpersoner øker forbruket sitt for å redde det lokale næringslivet, og det er nok rimelig å anta at mange “unner seg” litt ekstra nettshopping i krisetid.

Norge, og resten av verden, står dermed overfor et dilemma; skal vi redde klimaet eller økonomien?

Jeg håper det kan være mulig å ta hensyn til begge, men da er vi helt avhengige av at land prioriterer penger på grønn økonomi og grønne arbeidsplasser. Dette kan være mer kostbart på kort sikt, og man vil dermed kunne se store forskjeller mellom fattige og rike lands evne til å prioritere både klima og økonomi. Å fortsette å belage seg på oljerikdommen er en billig og lettvint løsning. Som et av verdens rikeste land har Norge mulighet til å gå foran som et godt eksempel ved å satse på bærekraftige tiltak som sørger for økonomisk vekst med hensyn til klima.

Det er ingen tvil om at vi må få hjulene i gang igjen og stimulere økonomien post-korona.

Både næringslivet, samfunnet og privatpersoner sliter og merker de økonomiske korona-konsekvensene på kroppen. Er det noe samfunnsøkonomistudiet lærte meg er det sammenhengen mellom etterspørsel, arbeidsledighetsnivå og konjunkturtendensen i landet. Kort forklart, vi må bruke penger for å skape arbeidsplasser og bidra til økonomisk vekst. Dette virker kanskje motstridende mot det klimakampen har etterspurt i flere år, nemlig lavere og mer klimavennlig forbruk for å redusere produksjonen og utslipp av CO2.

Grønn vekst

Koronapandemien fører til et høyt antall arbeidsledige og virksomheter som lider, men det er viktig å ikke glemme at klimakrisen også har enorme økonomiske konsekvenser både for mennesker og samfunn i form av arbeidsplasser som går tapt på grunn av tørker, oversvømmelser og annet ekstremvær.

Grønn vekst har blitt et populært buzz word. Det kan være vanskelig å forstå hva begrepet egentlig innebærer, og mange mener at en grønn vekst er umulig å oppnå. Grønn vekst handler blant annet om å sløse mindre ressurser og effektivisere alle ledd i verdikjeden, og er det noe norske bedrifter er opptatt av er det nettopp dette.

Klimakrisen er akutt, selv om koronakrisen har de største overskriftene og føles mer virkelig akkurat nå.

Utfordringene knyttet til klima og miljø settes dessverre ikke på pause, selv om flere kriser pågår samtidig. Disse utfordningene vil innhente oss dersom ikke motkonjunkturtiltakene og krisepakkene som sys sammen nå er fremtidsrettede både med tanke på mennesker og miljø, og økonomisk vekst.

Millioner av kroner pumpes nå inn i norsk økonomi for å holde hjulene i gang, og det er viktig at midlene stimulerer økonomien samtidig som de tar oss nærmere bærekraftsmålene, ved å skape arbeidsplasser blant annet innenfor fornybar energi og tilrettelegge for tiltak som gjør grønn omstilling lønnsomt for bedriftene. Det er mye vi kan lære av denne situasjonen, både som samfunn og privatpersoner, og det viktigste vi kan gjøre fremover er å minimere risikoen for enda en krise.