Lokalvalget 2019: Kort oppsummert
Tekst
Det er nå tre uker siden man gikk til valgurnene for å bestemme hvem som skulle styre kommuner og fylker i det ganske land. Men hva ble egentlig valgresultatene? Hvem ble de store vinnerne og taperne? De endelige resultatene ble som vist i tabellen under.
Valgresultat kommunestyre- og fylkestingsvalg 2019
En ting som bør presiseres før man går inn på de store trendene ved dette valget, er at det var et lokalvalg, ikke et stortingsvalg. Dette betyr at de nasjonale trendene man bruker for å oppsummere og trekke slutninger om hvem som ble vinnere og tapere, er basert på lokale resultater og variasjoner. Dette har ført til at man kan se at Arbeiderpartiet (Ap) har gjort kjempevalg i kommuner slik som Træna (67,1 %) og Nord-Fron (61,2 %), samtidig som man snakker om Arbeiderpartiet som den store valgtaperen med rekordlav oppslutning.
Forvirrende? Ja det kan det være. Derfor vil jeg anbefale deg å lese deg opp i lokalavisene dine og bruke sider som valgresultat.no og valg.no for å finne fram til dine lokale resultater. I lokalavisene kan man også få en god oversikt over hvem som blir ordfører, hvordan kommune- eller bystyret ditt skal samarbeide og ledes fremover, og generelt hvordan forhandlingene etter valget har foregått.
Protestpartier vokste frem under lokalvalget
Men skal man se på de nasjonale trendene og valgresultatene sammenlagt, ser man at det man karakteriserer som protestpartier har vokst fram. Folkeaksjonen Nei til bompenger (FNB) er en av valgets soleklare vinnere. De har vokst fra 0,1 % oppslutning ved forrige kommunevalg, til rekordstore 2,4 % oppslutning i dette valget. Dette har gjort at de har kommet i posisjoner med mye makt i store kommuner som Bergen og Stavanger.
Andre partier som kan sies å ha gjort et brakvalg er Senterpartiet (Sp), som vinner stemmer i alle 11 fylker. De har vokst seg frem til å bli det største partiet i de nordligste fylkene, noe som kan sees som en konsekvens av den konfliktfylte fylkessammenslåingen av Troms og Finnmark. Miljøpartiet de Grønne (MdG) har også vunnet frem i samtlige fylker, og er blitt rekordstore spesielt i de store byene. Dette har gjort at de kan få større forhandlingsmakt når nye samarbeidsplattformer skal utformes, spesielt i byer som Oslo og Trondheim. Partiene lengst til venstre på den politiske skalaen, Rødt (R) og Sosialistisk Venstreparti (SV), økte også sin oppslutning ved dette valget.
Kompromisser og regjeringsslitasje førte til færre stemmer
Dette valget har også vært preget av at de som betegnes som styringspartiene i norsk politikk, Høyre (H) og Arbeiderpartiet, har gjort det rekorddårlig. Begge partiene går tilbake i samtlige fylker. Å være et styringsparti, og særlig i regjering, betyr at man er opptatt av å inngå og finne kompromisser som skaper broer mellom ulike politiske standpunkt. Dette ser ut til å ha kunne slått kraftig ut, da begge disse partiene har mistet velgere til partier som har klarere standpunkt og mer troverdighet på saker som miljø og klima (MdG), bompenger (FNB) og distriktspolitikk (Sp).
De andre regjeringspartiene, Fremskrittspartiet (FrP), Venstre (V) og Kristelig Folkeparti (KrF), har også redusert oppslutningen sin nasjonalt. Dette kan sees på som et tegn på regjeringsslitasje, som er et vanlig fenomen for partier som sitter med makten. Dette fenomenet ser vi ikke bare i Norge, men også i andre land.
Kommunevalget var et protestvalg
Kommunevalget, kort oppsummert, kan derfor sies å ha vært et protestvalg. Dette har slått seg ut i den synkende oppslutningen til styrings- og regjeringspartiene. Samtidig har mindre partier, med mer tydelige politiske prosjekter og visjoner vokst seg større.