Lunger i brann: Amazon står fortsatt i flammer

Amazonasregnskogen er verdens største regnskog og består av hele 6,8 millioner kvm2 skog. Regnskogen, som ofte kalles “verdens lunger”, inneholder 10 % av verdens biomasse og er derfor essensiell i opptaket av CO2 og dermed sentral i bekjempelsen av menneskeskapte klimaendringer.

Amazonas har et enormt artsmangfold. Her lever det antakelig arter som vi ennå ikke kjenner til og hvis plass i økosystemene fortsatt er ukjent. Regnskogen er også hjem for hele 30 millioner mennesker, deriblant flere urfolksgrupper.

Amazonas er videre arena for omfattende planting av palmetrær for utvinning av palmeolje, kvegdrift, gruvedrift og utvinning av olje og gass. Det pågår og planlegges også for omfattende infrastruktur- og industriprosjekter. Dette krever plass og fordrer en avskoging som Regnskogfondet anser vil tilsvare 65 % av regnskogen. Avskoging betyr brenning av vegetasjon. I tørkesesongen (juli-oktober) kommer de påsatte brannene ofte ut av kontroll. Det kan virke utrolig, men brenningen av et av verdens viktigste økosystemer er faktisk gjort med vilje.

Årets juli måned bød på 28 % flere branner enn tilsvarende måned i 2019. August har hatt 14, 3 % flere branner enn i 2019. Mye tyder på at 2020 blir et rekordår.

Tiltak - eller bare propaganda?

I august 2019 satte Brasils klimaskeptiske president, Jair Bolsanaro, inn militære styrker for å bekjempe brannene. Også i 2020 foreligger det forbud mot brenningen. Brenning av regnskogen straffes med bøter. CNN viser til en studie fra 2019 som sier at kun 3 % av bøtene ble betalt i 2019. En forsker i Brasil som CNN har snakket med, ønsker strengere straffer i form av frysning av bankkontoer hos aktører som ikke betaler bøtene.

I 2019 var innsatsen mot avskogingen såpass dårlig fra Brasils side at Norge besluttet å stanse bistandspengene til Amazonasfondet. Norge har gitt 8,3 milliarder til fondet i perioden 2008-2018 og har vært den største bidragsyteren. En betydelig internasjonal investorgruppe, ledet av norske Storebrand, har truet med å trekke investeringer ut av Brasil dersom den enorme avskogingen fortsetter. Bolsanaro har dermed erklært nulltoleranse for brannene, uten noen synlige resultater. Tvert imot fortsetter brannene å øke i omfang og hyppighet.

Myndighetenes (dessverre utilstrekkelige) tiltak er en konsekvens av enorme protester og nasjonale og internasjonale opprop for beskyttelse av regnskogen. Bolsanaro framstår ellers som en tydelig motstander av å verne mer regnskog, da han mener dette går på tvers av landets økonomiske interesser. Presidenten har ytret seg sterkt for økt utnyttelse av regnskogens ressurser.

Kilder som The Guardian har snakket med hevder årsaken til økningen i antall branner er dårlig eller rett og slett manglende miljøpolitikk, i det som er verdens femte største land. Bolsanaro hevdet tidligere i august at økningen i antall branner i Amazonas var en løgn. Den brasilianske presidenten undergraver alvoret i situasjonen, ifølge The Guardian og internasjonale medier. Siden Bolsanaro kom til makten i 2018, har avskogingen av Amazona økt med hele 209 %. 844 kvadratkilometer med regnskog har dermed forsvunnet på under to år.

Pustevansker

Brasil er et land med store sosiale og økonomiske forskjeller. Ifølge FN er Brasil det landet i Sør-Amerika med de største økonomiske ulikhetene. Over 20 % av landets befolkning bor i slumområder. Tiltak fra myndighetene har jevnet ut noe, men har også bidratt til økt inflasjonen og presser stadig landets budsjetter.

Brannene i Amazonas fører til store mengder røyk. Dette er dårlig nytt for de mange i Brasil som er rammet av COVID-19, og særlig dem som mangler ressurser. Røyken fra brannene øker risikoen for alvorlige komplikasjoner av sykdommen. Mye tyder på at urbefolkningene i Amazonas rammes ekstra hardt. Amazonas urfolk har dobbelt så stor risiko for å dø som brasilianere for øvrig, dersom de smittes med viruset.

Ifølge Bistandsaktuelt har det blitt foreslått at penger fra Amazonasfondet brukes til å opprette feltsykehus for regnskogens rammede. 5,1 milliarder av fondets midler står foreløpig ubrukt på bok. Norges klima- og miljøminister, Sveinung Rotevatn, hevder til Bistandsaktuelt at Norge ikke kan legge seg opp i hvordan fondets midler skal disponeres.

Det er kun USA som har hatt flere dødsfall som resultat av pandemien. Kun USA og India har flere smittende per 11. september 2020. Brasil har nå over 129 000 dødsfall og over 4 200 000 antall smittede.

Økningen i antall branner har fortsatt inn i sensommeren og markerer ifølge The Guardian den verste starten på den såkalte brannsesongen i Amazonas på ti år. Om Brasil skal nå sine mål om nedgang i avskogingen av Amazonas, i tråd med sine forpliktelser gjennom Parisavtalen, må de stanse den enorme avskogingen. Mye tyder på at det er stykke dit. Samtidig befinner Amazonas seg faretruende nærme vippepunktet.