Matlaging vekker savn og sorg hos flyktninger
Tekst
Den 15. mars for syv år siden startet konflikten i Syria. Siden den gang har over 5,5 millioner mennesker blitt drevet på flukt, ifølge tall fra UNHCR (http://data.unhcr.org/syrianrefugees/regional.php).
I Jordan er 657 628 syrere registrert som flyktninger, hvorav cirka 80% (http://data.unhcr.org/syrianrefugees/country.php?id=107) lever utenfor flyktningleirer. Jordan er et fredelig land, men livssituasjonen for syriske flyktninger er likevel utfordrende.
Her er en bit av historien til Reem*(36) som jeg hadde jevnlig kontakt med over seks måneder.
Mor og barn flyktet fra Damskus da ektemannen ble fengslet
Reem bor i Amman med sine fire barn og er aleneforsørger. Reem fortalte meg at Bashar al-Assads folk tente på mange hjem i deres nabolag. Etter at et luftangrep rammet barnas skole bestemte hun og ektemannen seg for å flykte til Damaskus, for å sikre barnas trygghet.
De bodde i Damaskus i flere måneder. En dag hennes ektemann var på vei hjem fra jobb, ble han og svogeren arrestert og satt i fengsel. Dette er nå over fem år siden.
Hun ikke har sett ham siden han ble tatt, delte hun med trist stemme. Hun vet ikke om han fortsatt lever under fangenskap eller er død.
Reem og barna tok risikoen det er å flykte til Jordan på en irregulær måte, og ble registrert som flyktninger der.
[caption id="attachment_984" align="alignright" width="233"] Kilde: Siri-Christine[/caption]
Livet før krigen.
En dag i februar 2017 var jeg på frokostbesøk hos Reem. Hun så ut gjennom kjøkkenvinduet, og fortalte at i Syria hadde de hver helg reist til småbruket sitt utenfor Homs by, hvis det var like fint vær som denne dagen. Der pleide de å svømme i bassenget og slappe av i hagen. Hele familien var samlet, og ofte var foreldrene hennes og søsken med sine ektefeller og barn på besøk.
Smilende fortalte Reem at ektemannen pleide å dyrke frukt og grønnsaker på småbruket, som hun tilberedte mat av. I årene før krigen dyrket de mye av ingrediensene de brukte i matlagningen på småbruket.
Jeg ga Reem komplimenter for hvor smaksrik oliven og ‘makdous’ var. Makdous er aubergine fylt med paprika og valnøtter konservert i olje. Hun understrekte fornøyd at hun hadde tilberedt det selv.
Matlaging bringer frem savn
Aubergine og oliven smakte enda bedre da hun var i Syria enn i Jordan, sa Reem. Når hun tilberedte oliven og ‘makdous’ i Jordan, så følte hun seg dårlig. «It makes me think of my husband, and I miss him», sa Reem med tårer i øynene. Å tilberede og spise ‘makdous’ brakte minner forklarte Reem. I Syria pleide hun å kose seg, «enjoy», mens hun lagde maten. «I felt happy and it gave a good taste», delte hun.
[caption id="attachment_960" align="aligncenter" width="450"] Kilde: Siri-Christine[/caption]
Først trodde jeg Reem refererte til kvaliteten på ingrediensene og deres innvirkning på rettens smak, siden de pleide å dyrke egen mat i hjemlandet. Snarere vektla hun at smaken ikke var den samme, fordi hun tidligere pleide å kose seg med matlagningen.
Å lage mat i Jordan vekket et savn etter ektemannen. Hun betraktet dette som en årsak til at maten ikke lenger smakte like godt. Følelser og smak blir på denne måten knyttet sammen.
Hver gang Reem tilbereder eller spiser ‘makdous’ erindrer hun tap av eiendom, splittelse fra familie, og savn av ektemann. Frokost fungerer dermed som en daglig påminnelse om splittelse, tap og savn som får utslag som en kroppslig smerte.
*Navnet er endret.