Matvarenes verdi

Jeg liker å tro at jeg gjør så godt jeg kan, men de tre soppene irriterer meg. Hvis vi går litt tilbake i deres biografi, har de hatt et langt liv utenfor mitt kjøkken. De har blitt dyrket, stelt med, pakket og sendt av gårde fra sitt fødested til min lokale butikk. Jeg har så, etter å ha byttet dem mot penger, båret dem hjem til mitt eget kjøkken, pakket dem ut, og latt dem ligge. Og i dag endte de altså sitt liv i matavfallet. All den tid og alle de ressurser som ligger bak disse tre soppene, fortjener å fylle sin funksjon, de fortjener å bli spist og gjort om til energi i noens kropp.

Matens faktiske verdi

Matsvinn er et stort problem. Hver og en av oss kaster 42 kg spiselig mat i året, ifølge SSB. Dette utgjør til sammen mat som kunne mettet mange andre munner, og som potensielt kunne spart oss for en god del penger. Det finnes flere grunner til at vi konsumenter kaster såpass mye mat. En av årsakene til det store matsvinnet vi konsumenter er skyld i, kan ha å gjøre med den relativt lave prisen på mat. I følge tall fra Statistisk Sentralbyrå, bruker vi i dag 11% av inntektene våre på mat, til forskjell fra 1980, da vi brukte 20%. På 1950-tallet brukte vi en enda større andel av pengene vi har til rådighet på mat. Samtidig viser en undersøkelse gjort av Matvett at den eldste delen av befolkningen er flinkest til å unngå matsvinn. I dag tør jeg påstå at prisen ikke representerer verdien av maten i det hele tatt. Om om prisen hadde vært høyere, hadde det kostet oss mer å kaste tre sopper i matavfallet, og vi ville sannsynligvis gjort mer for å unngå dette. Mer for å nytte produktene vi har kjøpt.

Hadde maten hatt en større verdi for oss derfor den hadde vært dyrere? Kanskje. Men å gjøre maten dyrere vil være vanskelig. Prisen er presset kunstig lavt på grunn av konkurranse, og det vil skape ramaskrik om den settes opp. Løsningen er nok heller at vi konsumenter må bli flinkere til å vurdere matvarenes verdi ut i fra mer enn hva den koster. For matens verdi kan ikke måles i penger, selv om det er det middelet vi bytter den til oss med. Det er så mange faktorer som ligger bak maten, og som fortjener vår oppmerksomhet. Derfor synes jeg vi bør fortsette å gjøre så godt vi kan, og kaste så lite spiselig mat som mulig. For når alt kommer til alt, kan ikke naturen og det den gir oss måles i penger. Så, jeg prøver igjen. Fremover skal jeg ikke kaste mat som kunne vært spist.