Miljøterapeutisk arbeid : hvordan møte hver enkelt ungdom

Den gode samtalen

Gjennom daglige samtaler med ungdommen man følger for vakten, enten ute i fellesmiljøet, gjennom aktiviteter, eller en planlagt samtale, så må jeg som miljøterapeut ha noen knagger for hva og hvordan jeg skal snakke med ungdommen på en god og produktiv måte. Hva er det de egentlig sier, hvordan er kroppsspråket, og hvordan kan jeg framstå for å få hver enkelt ungdom til å fortelle fritt og stole på meg?

Å bare sitte i ro

Ofte setter jeg meg på gulvet, og jeg er rolig, og sier alltid at meg kan de fortelle ting, jeg har alltid hørt verre. Gjennom å lede samtalen bevisst fra min side, over på temaer jeg trenger informasjon om, samtidig som det føles naturlig og fint for ungdommen er til tider et kunststykke. Noen ganger er det som å snakke til en vegg, noen ganger kommer det gjenstander eller ukvemsord flytende, mens andre ganger er det latter og tårer om hverandre.

“Hvordan er det egentlig å være glad?”

Å være tilstede i samtalen og vise at man bryr seg genuint, samtidig som man ikke lar seg lure og er trygg på seg selv og sine handlinger viser seg over tid å skape relasjon til de fleste ungdommer. Gjennom samtaler er jeg bevisst på å gå igjennom en mental smørbrød liste over hva jeg skal observere som en del av behandlingen, om det er selvskading eller ADL (activites of daily living) ferdigheter slik som dusjing. Dette må gjøres på en skånsom, men direkte måte som viser at jeg bryr meg og vil deres beste, uten at det skal sette de i skam eller avmaktsposisjon.

Viktigheten av å anerkjenne ungdommene og samtidig la de vite at jeg som voksen har det godt med meg selv og er trygg på meg selv, og er noe som jeg gjerne vil dele med de om mulig. Når ungdommen da spør «Hvordan er det å være lykkelig/glad?», sier det litt om sårbarheten til de unge, til tross for et ofte tøft utseende og utagerende.

Relasjon, relasjon og mer relasjon

Relasjonsbygging tar tid og tålmodighet. Og det er ikke alltid det går, relasjon kan ikke påtvinges, men i mange tilfeller er ikke det ungdommen sin skyld. Å kunne reflektere over seg selv som miljøterapeut og vite når man skal trekke seg tilbake og la en annen kollega ta over er en like viktig egenskap. Å forstå at nå strekker jeg ikke til, jeg får det ikke til, jeg klarer ikke å forholde meg rolig og profesjonell er essensielt. Og da er det viktig med et raust arbeidsmiljø og egen evne til å mentalisere.

Hver ungdom må møtes på sin egen måte, og under den viktig relasjonsbyggingen er det viktig å prøve seg på hva som fungerer i kommunikasjonen, uten å miste seg selv helt. Noen ganger kan det være så enkelt som å si at jeg synes dette er vanskelig, jeg vil hjelpe, men du må hjelpe meg å hjelpe deg. Å være ærlig med ungdommer, ha ydmykhet, bruke humør er ofte en døråpner til en god relasjon, men om de ikke vil, og ikke liker meg, så skal de ha muligheten til å snakke med  noen andre uten noen form for sanksjoner.

Å være i avmakt

Når en ungdom har det vanskelig, og det ender med trusler eller kasting av gjenstander, det er da man ser hvor forskjellig folk håndtere stress og til tider farlige situasjoner. Disse reaksjonene kommer naturlig, og hvis man da ikke selv er regulert, kan det skje at ansatte reagere med sinne og evt. vold. Dette er reaksjoner som de ansatte må ta til seg som læring, og prøve igjen med et annet utfall.

Noen ganger må man bli sint, og det er greit, men i de fleste tilfeller, så vil det å speile en ungdom sin oppførsel og sinne/ aggresjon bare øke denne oppførsel, ikke minske den. Derfor er et godt arbeidsmiljø med god kollegial støtte, en sterk sjef, galgenhumør og stor takhøyde, noe som kan være med på å hjelpe kollegaer å bli bedre, både for seg selv og som yrkesutøver og medmenneske i møte med ungdommer.

Hvordan ville du blitt møtt på en psykiatrisk avdeling?