Når en jobb ikke er nok for å leve

I følge FNs organisasjon for arbeidsliv, ILO er andelen arbeidsledige i den såkalt rike delen av verden på 5.7%. I utviklingsland er antall arbeidsledige 5.3%, men opplever en langt større grad av ekstrem fattigdom. Hvordan kan dette ha seg?

Ser vi på ILO-rapporten ”World Employment Social Outlook” for 2018 kan vi få en større forståelse for problemet. I industrialiserte land er det nærmest et ikke-tema at mennesker som er i jobb er fattige. Rapporten viser derimot at 67% av arbeidere i utviklingsland jobber i fattigdom, og i mellominntektsland er det 21% av arbeidsstyrken som er fattige.

Ser vi nærmere på FNs bærekraftsmål står bekjempelse av fattigdom som første prioritering. For å nå dette målet fremmes det at vi er avhengige av gode politiske rammeverk nasjonalt, men vi vil også være avhengig av et godt samspill med næringslivet. I Norge har vi blitt flinke på dette. PwCs bærekraftsrapport fra 2017 viste at 65% av de største selskapene nå har integrert bærekraft og samfunnsansvar som en del av sitt verdigrunnlag. Det er en positiv utvikling, men vi kan ikke være fornøyd før tallene viser 100%.

Vi er avhengige av at alle bedrifter tar ansvar. Som ser til at produksjonsarbeidere får jobbe i trygge omgivelser, blir gitt grunnleggende rettigheter, og ikke minst får en lønn de kan leve av. Her syndes det stort. Gjennom gravejournalistikk har det blitt avdekket flere tilfeller hvor produkter som markedsføres som etisk forsvarlige ikke er laget under rammene forbrukeren har blitt informert om. For å nå bærekraftsmålene må politikere og næringsliv spille på lag. Det er god politikk å belønne de som viser ansvar, og det er god politikk å gi insentiver til de som lar sitt samfunnsansvar forbli med store ord.

Det er gledelig at ekspertgruppen som skal utarbeide forslag om etikk- og informasjonsloven nå er i gang. Denne loven vil sikre at bedrifter må vise åpenhet om etiske og miljømessige forhold knyttet til produksjonen. Det er viktig at ekspertutvalget raskt kommer i gang og at vi ender med en lov som først og fremst vil være et konkret verktøy for et mer bærekraftig næringsliv.

Om vi skal nå FNs bærekraftsmål om å utrydde fattigdom innen 2030 er vi avhengige av at alle spiller på lag. Vi trenger en omstilling hvor etisk handel er lønnsomt for bedrifter, og vi trenger politikere som legger føringer for å nå dette målet. Uten dette samarbeidet er vi sjanseløse.