Oljenasjonen Norge: kan oljenæringen fases ut?

Lille julaften 1969 startet Norges vei til den store oljenasjonen vi er i dag. Ingen hadde trodd før det at Norge skulle sitte på en gullgruve, et nokså svart gull. Siden den gang har 106 oljefelt blitt bygd for å få tak i oljen.

I årets kommunevalg var det veldig stort fokus på klima. Det er derfor ikke sjokkerende at Miljøpartiet de Grønne (MdG) gjorde sitt beste valg med tanke på deres klimapolitikk og hvor mange som er engasjert angående det spørsmålet. Det som derimot er sjokkerende, er deres ønske om å fase ut oljenæringen i løpet av 15 år. Mye står på spill om vi faktisk faser ut oljenæringen på en så brutal måte. Oljen har gitt oss et stødig bein å stå på. Skal vi nå gå fra det til å prøve å overleve på hundre små bein for å holde en god økonomi

Hva kan vi satse på dersom oljenæringen fases ut?

Hvert år eksporter vi olje for 300 milliarder kroner og det er vår viktigste eksportvare siden vi eksporterer nesten alt vi produserer av olje og gass, ifølge norskpetroleum.no som drives av olje- og energidepartementet. Hvis vi følger MdG sitt ønske om å satse på noe annet må vi finne noe som kan tjene en lignende sum. Før vi fant oljen var vi kjent for vår sjømateksport. Sjømateksport tjener ikke i nærheten av det samme som vi gjør med oljen, med 99 milliarder kroner i fjor. Grunnen til at Norge vil trenge noe som har en lignende sum er fordi de oljepengene blant annet går til de neste generasjonene.

Hva går oljepengene til?

Oljepengene tilhører et fond som heter Statens Pensjonsfond Utland (SPU) og Statens Pensjonsfond Innland (SPI), kommer det frem i boken Økonomi og Politikk for samfunnsvitere fra 2013 skrevet av Ole Bjørn Røste. Disse to fondene skal sikre at de neste generasjonene får den pensjonstrygden de har krav på. Selv om  fondene passerte 9 676 milliarder i 2019 betyr ikke dette at vi bare kan slutte med olje og slappe av i noen år.

Ikke alle oljepengene går til de to fondene. Det er ikke bare de to fondene som får bruke oljepengene, en liten del kan brukes i statsbudsjettet.

Kan statsbudsjettet bruke alt av oljepengene?

Nei, uttaksprosenten til hva som kan brukes per statsbudsjett ligger på 3%, og som regel holder det med 2,9%. Nå som oljefondet har vokst sterkt vil Siv Jensen godt klare å holde seg under den grensen ettersom 3% med dagens oljefond tilsvarer 45 milliarder kroner og så mye penger har ikke blitt brukt siden finanskrisen i 2008, ifølge artikkelen Statsbudsjettet drukner i oljepenger publisert i Aftenposten.

Hva skjer om vi faser ut oljenæringen?

Vil vi ikke slite om MDG får til å fase ut oljenæringen? Jo, det vil vi. Man kan ikke bare krysse fingrene og håpe at ved å legge ned Norges største næring så vil ting ordne seg. Det er på grunn av den næringen at vi har det så bra i Norge. At vi har gratis utdanning, studiestøtte og en god velferd. Å fase den ut vil få store konsekvenser.

Ja, vi kan satse på noe annet, men hva da og hvordan vil det gå? I tillegg til dette er det ikke kun Norge som benytter seg av den næringen. Norge eksportere nesten alt vi produserer til andre land. Om Norge slutter med oljenæringen vil dette ha konsekvenser for verden ettersom vi står for omlag *2% av verdens råolje etterspørsel.

En av grunnen til at MdG ønsker å fase ut oljenæringen er fordi de mener at Norge må ta klimaansvar. Men som Nettavisen påpeker; «det er ikke kutt i oljeproduksjonen, men i oljeforbruket, som vil bety noe for klimaet. Selv om vi stengte all norsk oljeproduksjon vil det ikke bety et gram mindre CO2-utslipp i verden hvis andre oljeeksportører overtar». Dersom Norge slutter å produsere gass og olje, da vil andre land produsere mer for å selge til land som er avhengig av det.

* Artikkel oppdatert av redaksjonen 21. mai 2020 på grunn av faktafeil: Norge står for omlag 2% av verdens råolje etterspørsel, ikke 58% som først var skrevet.