Seksuell vold i konflikt – et masseødeleggelsesvåpen

Seksualisert vold under krigføring er ikke noe nytt fenomen. Vi har hørt historier fra andre verdenskrig om kvinner som ble utsatt for overgrep og holdt under seksuelt slaveri. Blant de mange er de grusomme overgrepene som fant sted under det som senere har blitt døpt «voldtektene i Nanjing», da den japanske hæren okkuperte Nanjing i Kina i 1937, under den andre japansk-kinesiske krigen (1937-1945). Beretninger fra kvinner om umenneskelige voldshandlinger så først dagens lys flere år etter deres nærmeste var gått bort, i frykt for skammen voldtekt medbringer.

Konsekvensen og omfanget av seksualisert vold i konflikt
Lenge har seksualisert vold blitt ansett som en uunngåelig konsekvens av krigføring, et slags biprodukt av å være involvert i krig og konflikt. Siden 1990-tallet har dette endret seg, og vi vet mer om konsekvensene og omfanget av bruk av seksualisert vold i konflikt.

Kanskje de mest kjente og mest dokumenterte eksemplene på dette var under folkemordet i Rwanda i 1994, og krigen i Bosnia fra 1992-1995. Under folkemordet i Rwanda er det anslått at mellom 100-200 000 kvinner ble voldtatt eller offer for andre former for seksualisert vold – ofte på vis vi ikke våger å tenke på.

Jeg har selv vært i Rwanda og hørt beretninger om kvinner under folkemordet som fikk objekter presset inn i seg gjennom kroppen og opp til hodet. I tillegg til den fysiske skaden og det psykiske traumet flere tusen kvinner har måttet leve med i etterkant, var det utbredt HIV og AIDS-smitte blant disse ofrene i etterkant av overgrepene.

Under krigen i Bosnia ble også titusenvis av kvinner offer for seksualisert vold, ofte på svært planlagt og systematisk vis. Kvinner ble tatt til fange og voldtatt,ofte med den hensikt å gjøre dem gravide, slik at de videre ble tvunget til å bære fram barnet til motsatt side i konflikten. Seksuell vold ble brukt strategisk for å bryte ned å ydmyke motsatt side av konflikten.

Seksualisert vold er en forbrytelse mot menneskeheten
Etter hendelsene i Rwanda og Bosnia fikk det internasjonale samfunnet for alvor øynene opp for hvor utbredt, omfattende og brutalt seksualisert vold i konflikt er. Både i Det Internasjonale Tribunalet for Rwanda (ICTR) og Det Internasjonale Krigsforbrytertribunalet etter det tidligere Jugoslavia (ICTY) ble seksualisert vold satt på dagsorden. Da ble de første av mange dommer for planlegging og unngåelse av å stoppe seksuelle voldshandlinger gitt. Siden dette har vi også hørt grufulle beretninger fra øvrige borgerkriger i eksempelvis Liberia, Sierra Leone, Sudan, Den Demokratiske Republikken Kongo (DR Kongo), og nylig i blant annet Syria, Sør-Sudan og Myanmar.

Seksualisert vold i konflikt inngår i dag innunder paraplyene forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser under Romavedtektene som danner grunnlaget for Den Internasjonale Straffedomstolen i Haag. Dette er en viktig og helt nødvendig utvikling i kampen mot seksualisert vold som våpen i konflikt.

Til tross for at seksualisert vold som våpen blir ansett som en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet og strider mot folkeretten, er det fremdeles slik at de som planlegger, utøver og unngår å stoppe seksuelle voldshandlinger i konflikt nyter straffefrihet i svært høy grad.

Gjerningspersonene går fri, mens ofrene, dersom de overlever, ofte sitter igjen med ødelagte kropper uten mulighet til å verken bli gravide eller leve et normalt liv i etterkant, og svært alvorlige traumer.

Opplevelsen av dobbel traume: voldtatt og utstøtt
I mange samfunn hvor seksualisert vold er utbredt, som for eksempel DR Kongo, er det å bli voldtatt og utsatt for seksuelle krenkelser forbundet med skam og dermed grunnlag for å støte ut ofrene fra familie og lokalsamfunn. Ofrene opplever dermed en «dobbel traume» – først og fremst traume etter å ha opplevd seksuell vold, men også traume etter å ha mistet familie, venner og tilhørighet til lokalsamfunnet. Dette skjer mens personer som utfører og planlegger overgrepene ikke bare går fri, men kan bli utnevnt til høyere stillinger i både militæret og styresmaktene.

Seksuell vold som et masseødeleggelsesvåpen
Å anerkjenne seksuell vold som et masseødeleggelsesvåpen og brudd på internasjonal lov er et viktig skritt i riktig retning, men dette er kun symbolsk dersom det rår straffefrihet over de som begår voldshandlingene. Det er her arbeidet til årets Nobelprisvinnere er så viktig. Nadia Murad gir de tusenvis av ofrene for seksualisert vold et ansikt. Dr. Denis Mukwege har helbredet tusenvis av ofre. Begge er aktivister som har viet sitt liv til grasrotarbeid og snakket høyt og tydelig mot straffefrihet for personer som planlegger og utfører seksuell vold i konflikt – ikke uten konsekvenser for seg selv og sin familie.

Årets Nobels Fredspris sender et tydelig signal om at seksuell vold i konflikt ikke kun er et helse- eller kvinneproblem. Det er og må bli ansett som systematisk bruk av våpen, på lik linje med øvrige masseødeleggelsesvåpen, og må derfor straffes som det også.

Gratulerer, Dr.Denis Mukwege og Nadia Murad!