Uken som gikk: kort oppsummert, uke 46

Verden

Namibiske ministre og islandsk fiskeritopp går av etter Wikileaks-avsløring

Dokumenter publisert av Wikileaks denne uka, kalt Fishrot Files, viser at det islandske fiskeriselskapet Samherji skal ha bestukket offentlige tjenestemenn i Namibia for fiskerettigheter. Både fiskeriministeren og justisministeren i Namibia har nå gått av, melder The Guardian.

Dokumentene viser også at selskapet over en periode på 5-6 år skal ha overført rundt 645 millioner kroner gjennom et skatteparadis på Marshalløyene. Deler av overføringene skal ha skjedd gjennom konti i norske DNB, som ble stengt av banken i 2018. Toppsjefen i Samherji går også av mens etterforskning av forholdene pågår. Etterforskningen ledes av det norske advokatfirmaet Wikborg Rein.

Presidentvalg på Sri Lanka

Lørdag 16. november er det presidentvalg på Sri Lanka. Valgkampen har i stor grad dreid seg om nasjonal sikkerhet etter selvmordsbombene som tok livet av 269 mennesker på første påskedag. Det har vært en polarisert valgkamp, også preget av økonomisk nedgang i landet, skriver Al Jazeera.

Matvarer fra okkuperte områder må tydelig vise opprinnelsen

EU-domstolen har nå avgjort en sak mellom den franske stat og en fransk jødisk organisasjon og bosettingen Psagot. Spørsmålet gjaldt EUs regelverk om forbrukerrettigheter og merking av matvarer. EU-domstolen kom til at å merke produkter fra okkuperte områder med kun Israel som opprinnelse er å villede forbrukere. Det kreves etter EU-retten at det tydelig fremgår av merkingen på varene dersom de har opprinnelse fra okkuperte områder på Vestbredden eller Golanhøyden. Avgjørelsen er forventet å skape strid, skriver NRK.

I et leserbrev til The Guardian skriver en rekke profilerte mennesker fra Israel at avgjørelsen er viktig, men ikke tilstrekkelig for å hindre praksisen de mener hindrer fred i landet. De ber EU om å innføre forbud mot import av produkter fra okkuperte områder.

President Trump angriper riksrettsvitne på Twitter

Tidligere har Flyt Frem omtalt riksrettssaken mot Donald Trump for hans samhandling med Ukraina. Denne uka startet de offentlige utspørringene av vitnene i saken. Under forklaringen til den tidligere amerikanske ambassadøren til Ukraina, Marie Yovanovitch, gikk presidenten til angrep på henne på Twitter. Tvitringen vekket sterke reaksjoner og har blitt omtalt som påvirkning av vitner, melder Reuters.

Paven sammenliknet politikeres homofobiske taler med Hitlers

I en tale denne uka påpekte pave Francis at hatefulle ytringer og forfølgelse av homofile er typisk for nazisme. Uten å nevne navn sa han også at uttalelser fra politikere den siste tiden minner ham om Hitlers taler i 1934 og 1936, skriver nyhetsbyrået Reuters. Brasils president Jair Bolsonaro er blant statslederne som er kjent for sine homofiendtlige utspill.

Miljø

Den australske “bushfire”-sesongen starter tidligere

Analyser viser at klimaendringer er blant årsakene til at den australske “bushfire”-sesongen starter tidligere enn før, skriver The Guardian. Skogbrannene medfører store skader på natur og boliger.

Helse

Kenyas president lover å få slutt på kjønnslemlestelse av kvinner innen 2022

Under åpningen av United Nations’ International Conference on Population and Development denne uka lovet Kenyas president, Uhuru Kenyatta, å få slutt på kjønnslemlestelse av kvinner innen 2022. Kritikere mener målsetningen er urealistisk, skriver The Guardian.

Likestilling og identitet

Antirasisme-forkjempere i Nederland melder om demonstrasjoner mot “Zwarte Piet”

Den 5. desember, kvelden før St. Nikolausdagen, feirer nederlendere at Sinterklaas kommer med gaver til barn. I følge tradisjonen har også med seg en hjelper, Zwarte Piet, og som del av feiringen er det vanlig å kle seg ut som ham.

Opprinnelig ble Zwarte Piet fremstilt som en demon som Sinterklaas hadde temmet for å hjelpe seg. Karakteren utviklet seg i begynnelsen av 1800-tallet til et menneske med mørk hud, for å fremstille ham som maurer fra Spania og tjener for Sinterklaas.

De siste årene har stadig flere reagert på tradisjonen for utkledning som rasistisk.

Noe av kritikken retter seg mot fremstillingen av en mørkhudet mann som mindre intelligent og avhengig av ledelse fra den hvite Sinterklaas, mens andre reagerer på selve utkledningen hvor man maler ansiktet svart og går med krøllete svart parykk.

Det er allerede nå meldt om demonstrasjoner mot utkledningen, skriver Reuters.

Norge

UDI omgjør vedtak om utvisning av spedbarnsmor - politikken er uendret

Denne uka ble det kjent at UDI vil omgjøre sitt opprinnelige vedtak om å utvise iranske Mahsa Aghabararian fra Norge. Mahsa hadde opprettet enkeltforetak som tannlege og med dette brutt reglene i utlendingsloven som lå til grunn for oppholdstillatelsen hennes. I UDIs opprinnelige vedtak var det vurdert at det ikke var en “uvanlig stor belastning” for hennes seks måneder gamle datter at moren ble utvist fra landet.

Saken har vekket sterke reaksjoner på sosiale medier. Også mange norske politikere har reagert på vedtaket som urimelig og strengt. I en kronikk denne helga påpeker professor i rettsvitenskap, Elisabeth Gording Stang, at vedtaket ikke er en konsekvens av ondskap eller kunnskapsmangel hos UDIs saksbehandlere, men et resultat av en villet politikk. Både hva gjelder systemene som medfører standardiserte formuleringer i offentlige vedtak og store innstramminger i innvandringspolitikken har det vært bred politisk enighet. “Vi kan derfor langt på vei takke oss selv når vi får de menneskelige konsekvensene av den politikken vi har ønsket oss, slengt rett i fleisen”, skriver professoren.

Redaktørens tips

135 år siden starten på West African Conference of Berlin

Den 15. november i 1884 satte en rekke europeiske ledere seg rundt et bord i Berlin for å bestemme fremtiden for den afrikanske kontinentet. Av høyeste prioritet på møtet var de europeiske landenes kommersielle og industrielle interesser.

Mange afrikanske land lider fortsatt under arven fra dette møtet, mener den prisbelønnede avistegneren og skribenten Patrick Gathara i Al Jazeera.