Vinner av Nobel fredspris 2019

I konkurranse med blant annet klimaforkjemper Greta Thunberg og 302 andre kandidater, ble det endelig bestemt at Nobel fredspris 2019 tildeles Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali.

Som valgt statsminister 2. april 2018 varslet Ahmed tidlig at han ønsket å fokusere på fred og mellomstatlig samarbeid mellom Etiopia og Eritrea. De to landene har ikke hatt diplomatiske relasjoner siden 1998. Det var Ahmed som tok initiativ for å løse den pågående grensekonflikten, og utarbeidet en fredsavtale for å gjøre en slik løsning mulig.

Etiopia er en føderal republikk øst i Afrika. Landet grenser til Somalia, Eritrea, Djibouti, Sudan, Sør-Sudan og Kenya. Dette er land som i både fortid og nåtid opplever store utfordringer i form av fattigdom og krig. Som konsekvens av dette, huser Etiopia millioner av flyktninger og asylsøkere fra sine naboland. Ifølge FN er samtidig tre millioner etiopiere fra ulike folkegrupper internt fordrevet og på flukt i eget hjemland. Ikke ukjent kan slike differanser skape etniske motsetninger og store konflikter, som etterlater statsminister Ahmed et puslespill.

Etiopias utfordringer har gjort statsminister AbiyAhmed til en mann med dårlig tid

I løpet av sin regjerende periode har han ønsket å bedre leveforholdene til beboere i Etiopia, fredsprosesser i Sudan, gi amnesti til flere tusen politiske fanger, avvikle pressesensuren, skjelt ut eget sikkerhetspoliti for å stå bak statsterrorisme og skapt fred med Eritrea. Han har legalisert tidligere kriminaliserte opposisjonsgrupper, avsatt korrupsjonsmistenkt militær og sivile ledere. Utover dette har han i betydelig grad økt kvinners innflytelse i etiopisk politikk og samfunn. Per nå er halvparten av ministrene i regjeringen kvinner, inkludert presidenten. Videre er alle landets minoritetsgrupper endelig representert i regjeringen.

Ønsker frie og rettferdige valg, men vil kanskje ikke bli gjenvalgt

Statsministeren ønsker å avholde frie og rettferdige valg. Ved innføring av demokratiske valg i Etiopia har det imidlertid blitt spådd at den nåværende statsministeren riktignok ikke vil vinne et gjenvalg. Dette fordi Etiopias etniske motsetninger har synes å eskalere under statsministerens regjerende periode. Man kan ikke ignorere det faktum at det fantes 1,5 millioner interne fordrevne flytkninger i Etiopia før statsministerens tid, men at tallet har vokst dramatisk etter at han frigjorde politiske fanger og åpnet det politiske landskapet.

For tidlig å gi fredsprisen?

Kan det tenkes å være for tidlig å gi fredsprisen til en mann som ikke ennå har gjennomført sine reformer, og hvor sluttresultatene er usikre? Man må uansett starte et sted, mener Nobelkomiteen. For sin innsats har årets Nobel fredsprisvinner blant annet blitt rost av FNs generalsekretær Antonio Guterres som kaller fredsavtalen mellom Etiopia og Eritrea «en utrolig suksess». Videre betegnes han av flere som en av de mest dynamiske og karismatiske lederne på det afrikanske kontinentet.

Nytt håp i Etiopia

Med de pågående endringene har Etiopia uansett fått et nytt håp. Som påpekt står landet overfor utallige utfordringer, både i form av interne leveforhold og fattigdom. Det kan tenkes at om eksterne faktorer som krig minskes, vil mer ressurser etter hvert bli brukt internt, og på de folkegruppene i Etiopia som ennå slåss mot hverandre under store konflikter.

Utdelingen av Nobel fredspris finner sted i Oslo rådhus 10. desember. Gratulerer!