Å bli voksen som funksjonshemmet
Tekst
Tradisjonelt har funksjonshemming vært knyttet til en medisinsk forståelse, nå er det mer vanlig å se på samspillet mellom individ, samfunn og situasjon. Fast jobb, egen bolig og familie er for mange den ideelle verden når man tenker på å bli voksen i ungdomsårene. Veien for å komme dit krever ofte hardt arbeid, dedikasjon, nettverk og litt flaks.
Men hva gjør man og hvor ender man opp om veien til fast jobb, egen bolig og familie blir ekstra utfordrende fordi samfunnet ikke er bygget etter dine behov? Drop-out blant mange grupper av unge med kroniske sykdommer og nedsatt funksjonsevne i videregående skole er langt høyere enn den generelle befolkningen opp i hele 69% for enkelte grupper, der den generelle befolkningen ligger på 19%.
Hvorfor, spør du? Jo, for selv om vi har en utrolig bra skole i Norge er det også her noen grupper som faller utenfor.
For mange starter det ofte allerede i barneskolen med dårlig spesialundervisning av ufaglærte assistenter utenfor klasserommet og mangel på pensum og undervisning tilpasset dine behov. Du blir allerede fra starten segregert fra ’’normalen’’ i samfunnet. Vi vet også at funksjonshemmede barn oftere blir utsatt for mobbing enn andre barn, noe som igjen ofte bidrar til psykiske helseutfordringer. Denne starten følger deg igjennom hele grunnskolen og mange går over til videregående med meldekort, uten å ha alle karakterene på vitnemålet eller de søkes inn på særskilt grunnlag.
Mange opplever dessverre at mangelen på god spesialundervisning og tilrettelegging også er å finne på videregående skoler. Mange henger også langt etter faglig og med helseutfordringer blir dette for hardt for veldig mange og de dropper ut. De gir rett og slett opp, og det er ikke så rart.
For funksjonshemmede er det en 40% mindre sjanse for å få seg jobb, selv med den samme utdanningen og kompetansen som funksjonsfriske.
40 %! Dette er unge folk som har jobbet seg igjennom grunnskole, videregående og høyere utdanning for å kunne jobbe og kjøpe sin egen bolig. Det er unge, arbeidslystne mennesker som vil bidra til samfunnet. Det er mennesker som deg og meg, som ikke ønsker å måtte gå på NAV. Men dessverre så har skolesystemet fra starten av ødelagt denne muligheten for de.
Vi lærer å skille ut mennesker ut fra funksjonsnivå. Fordi de trenger en tilrettelegging skolen ikke greier å gi på en god måte – som fører til segregering. Vi blir lært allerede som barn at funksjonshemmede ikke har en plass i den ´´normale´´ delen av samfunnet og at de ikke greier å prestere på lik linje som alle andre.
Vi lærer Ola og Kari Normann allerede i 6 års alderen at den dagen de blir arbeidsgivere så er ikke ansettelse av funksjonshemmede ett alternativ. Fordi de aldri har fått se hvor lite tilrettelegging som skal til for at en funksjonshemmet skal kunne yte på lik linje som funksjonsfriske, om ikke bedre. Og vi går glipp av erfaringer og perspektiver funksjonsfriske kanskje ikke har Vi har et stort problem i dagens skolesystem, som får alvorlige konsekvenser i det lange løp. Det er på tide å se potensialet til hver enkelt elev, og gi alle like muligheter til å delta i samfunnet.