Hersketeknikker, hva er det egentlig?

Master Suppression Techniques; du har kanskje hørt om eller lest om det? Eller kanskje ikke. Jeg er så heldig at jeg får jobbe med workshops som tar sikte på hvordan man bevisstgjøres rundt dette temaet. Vi lærer og bort hvilke verktøy man kan bruke i møte med de, og ikke minst hvordan man kan jobbe forebyggende. Også kjent som hersketeknikker brukes de til å opprettholde makt eller til å undertrykke mennesker i sosiale relasjoner. Dette kan både være bevisst og ubevisst. Hersketeknikkene brukes i alle relasjoner som for eksempel mellom leder og ansatt, student og lærer, barn og voksen, men og blant venner og i familie.

Hersketeknikkene er mest effektive når de brukes av en person med makt, ovenfor en person med mindre makt.

Den norske politikeren, feministen og professoren Berit Ås operer med disse teoriene:

Usynliggjøring: kan for eksempel være at man blir oversett i en sosial sammenheng. Ikke får blikk-kontakt eller ikke blir introdusert ved møter. De fleste har sikkert følt på å ha blitt oversett kontinuerlig av en person i enkelte kontekster.

Latterliggjørelse kan være at noen spøker med noe du syns er ugreit. Eksempelvis hvis man blir kalt et skjellsord, som man dermed sier at man ikke finner ok. Derpå blir man fortalt at man er hårsår og må kunne tåle en spøk. Merk at det er forskjell mellom gjensidig godartet spøk, og ensidig nedlatende og ignorant spøk.

Tilbakeholdelse av informasjon kan være at man ikke blir invitert i sosiale settinger gjennom jobb eller skole. Eller at man ikke blir lagt til i en gruppe på sosiale medier. For eksempel kan en bli holdt utenfor når viktig informasjon gis i en arbeidssituasjon hvor det er naturlig at en kan by inn.

Dobbel straff kan være at man blir beskyldt for å neglisjere familie og barn hvis man satser på karrien og jobber lange dager. Men, om man ikke jobber mye og hardt blir man beskyldt for å ikke være målrettet nok. Altså, uansett hva du gjør i den gitte situasjonen blir du straffet.

Skyld og skam kan være hvis en kvinne opplever sexistiske kommentarer på utseende. Hun forklarer deretter at hun følte seg ukomfortabel. Hvorpå hun får forklart at hun burde ta det som et komplement og kanskje kle seg litt annerledes om hun ikke liker slik oppmerksomhet. Eksempelet i starten illustrerer flere ting. En ting er at Preben kaller Emilie for søta. Ved å bruke et kallenavn som går på utseende kan du stå i fare for å redusere egenskapene til personen ned til utseende. Det vil si at all erfaring, kunnskap og posisjon du har opparbeidet bukker under for at du er kontorets søta. I fare for å provosere de som syntes feminismen har gått for langt, så har jeg følgende å si; jeg helt klar over at dette i mange tilfeller ikke menes vondt. Og jeg er klar over at noen kvinner liker kallenavn som søta, kjære eller lignende- selv på arbeidsplassen. Men, vær obs på at uansett hvor godt det menes reproduseres forståelsen av at kvinnen er søt å se på, mens mannen får jobben gjort. Og det er muligens et miljø man vil unngå på en arbeidsplass? I tillegg skapes det et satt hierarki, når Preben ber sin kvinnelige kollega om å hente kaffe , og deretter setter i gang møtet før hun rekker å komme tilbake.

Så, hvordan møter vi de her hersketeknikkene? Hva kan vi selv gjøre om det skjer oss, og hva kan vi på daglig basis tenke over og gjøre for at det ikke skal skje igjen?