Kjære, hvit feminist

Du benekter dine fordeler med å være hvit kvinne i et samfunn hvor kvinner som meg er utsatt for systematisk undertrykkelse i lys av både mitt kjønn, min hudfarge og mitt utseende.

Jeg møter et patriarki, som deg, men jeg møter også et patriarki som seksualiserer meg på grunn av hudfargen min og kroppen min, som ofte ikke er som din. Leppene mine er større enn dine, derfor antar menn at jeg utfører oralsex bedre enn deg. Jeg har løsere hofter enn deg, dermed antar menn at jeg er annerledes en eksotisk opplevelse i senga, sammenlignet med deg.

Kjære, hvit feminist: ikke misforstå meg.
Jeg angriper deg ikke for din hudfarge. Jeg angriper ikke deg. Jeg angriper et system som verdsetter din hudfarge, fremfor min. Jeg hater systemet som gir deg fordeler, fremfor kvinner som meg. Dette systemet er ikke ditt verk, men den omfavner deg, ofte uten at du er klar over det selv.

Vi er begge kvinner.
Vi opplever mye av det samme, og vi deler like historier med hverandre. Sexismen du opplever, opplever jeg også. Men noen ganger er den sexismen jeg møter, rasistisk. Når du ser meg, ser du to av mine to største identitetsmarkører; mitt kjønn og min melaninrike hud. Mitt kjønn og min hudfarge er ikke separate entiteter. Det er både en gave, og en forbannelse. Men mest en gave.

Feminismen må inkludere både deg og meg.
Feminismen må anerkjenne våre forskjeller og vi må hjelpe hverandre. Du må høre på mine opplevelser og godta at du har storsamfunnet mer på din side, enn det jeg har. Min feminisme må også være din.

Kjære, hvit feminist. Jeg vil stå på barrikadene med deg. Jeg vil støtte deg, jeg vil lære av deg. Jeg håper du er villig til å gjøre det samme.