Stigmatisert feminisme
Tekst
Helt ærlig. Hvorfor er så mange av oss redde for begrepet feminisme? Dette gjelder begge kjønn. Kvinner som er redde for å assosiere seg med begrepet i frykt for å fremstå som hårsåre mannehatere, og menn som syns det hele virker avtennende og unødvendig. Jeg er i utgangspunktet imot alt som heter labels. Og kan dermed mislike labels som ”feminist”.
Selv om jeg nok alltid har vært en feminist by heart, har jeg prøvd å unngå å bruke det begrepet mest mulig. Simpelthen fordi det er så mye stigma forbundet rundt begrepet feminist – av meg og av andre.
I de fleste kontekster bruker jeg begrepet interseksjonell feminist heller enn feminist alene, og jeg kunne like godt kalt meg humanist. Men, jeg velger å bruke feminist som et nakent og mer generelt begrep i dag for å kaste et lys over stigmaet. Personlig har jeg ikke kunne gjenkjent meg i alt som er skjedd i feminismens navn, og mye av det har virket litt mer radikalt enn mitt ståsted kan tillate. Det er fordi jeg lever på et privilegiet gitt til oss av våre formødre sin kamp. Jeg får lov å bruke bukser. Jeg har stemmerett. Jeg kan utdanne meg og selv bestemme om jeg ønsker barn eller ikke. Og dermed danser jeg pent på det grunnlaget tilrettelagt oss som lever i den vestlige verden anno 2018. Feminisme handler om menneskerettigheter og likeverd Av denne grunn, har jeg ønsket å bruke begrepet for Empowerment. Jeg mener feminisme er like subjektivt og selvdefinerende som alt annet. Du må ikke ”fit in a box” for å kalle deg det.
For meg er feminisme ett hundre prosent tanken om menneskerettigheter og likeverd.
At alle mennesker: regardless of kjønn, seksuell-legning, hudfarge, klasse, nasjonalitet, religion and so on er likeverdige. Feminisme for meg handler og om at jeg ønsker å leve i et samfunn som omfavner mangfoldet. Et samfunn hvor mangfoldet er representert i alt fra media, arbeidsplasser og i litteraturen. Dermed er mitt syn på feminisme mindre bundet i en ren kvinnekamp enn for andre. Endringer er nødvendige for at alle skal leve i likestilte samfunn som likeverdige Likevel, vil jeg påpeke at for å oppnå reell likeverd, likestilling og menneskerettigheter for alle må man ta kampene for marginaliserte medmennesker. I mange tilfeller er dette kvinner. I mange tilfeller er dette POC (People of Color). Og i mange tilfeller er dette LGBT mennesker. Og, ikke minst må man ta noen kamper som kan virke emasculating for noen menn. Rett og slett fordi mye av de etablerte normer og praksisene ikke har grobunn i likeverd og likestilling. Ingen fasit på hva en ideell feminist er Jeg forstår at dette kan virke skremmende for enkelte. At noen skal komme å fortelle deg at den praksisen du har bedrevet eller synspunktet du har, som er vært slik i århundrer før deg skal reformeres eller fjernes. Jeg forstår det godt. Men det er faktisk nødvendig, i mange tilfeller.
Misforstå meg ikke. Jeg har ikke fasiten på hva en ideell feminist er. Min versjon av feminisme er ikke kosher for alle det heller.
Jeg er i overkant opptatt av å formidle et positivt kroppssyn, samtidig som jeg går i konflikt med meg selv på hva som er positivt. For eksempel når jeg legger ut bilder av meg selv i bikini på Instagram. Indre dialog: ”Bør jeg legge ut dette bilde fordi shit man jeg ser godt og ut jeg liker det! Eller skal jeg la være fordi jeg ender opp med å mate en allerede usunn livsstil som eksponeringsbehovet på gram er?” Må alle feminister være like modige som Ulrikke Falch (shout out!) eller er det plass til oss alle? Dette er spørsmål jeg sitter med hele tiden. Uansett hvor dumt det kan være med labels, er det noen ganger nødvendig for å personliggjøre, skape en god vibe rundt og kunne gjenkjenne seg i noe. Særlig når vi snakker om labels eller begrep som er fjerne for vår egen virkelighetsoppfatning. Møt personer med ulike perspektiver og synspunkter med nysgjerrighet: lær av hverandre
Så mitt budskap er like enkelt som det er komplisert: Ikke vær redd for det ukjente!
Om du møter, eller kjenner noen som definerer seg som noe du syns er vanskelig å forstå; enten vi snakker ideologi, politisk synspunkt, religion eller livssyn. Ta en kaffe med den personen. Vær åpen. Vær nysgjerrig. Still ydmyke spørsmål. Og kanskje, bare kanskje forandrer det noe i deg og.
Du lærer uansett noe, og jeg kan love deg at 99% av alle samtaler med mennesker med en annen overbevisning enn deg selv er fruktbare. Og ikke minst er det avgjørende for at vi mennesker skal styrke felleskapet vårt.
PS: ønsker du å lære mer om historisk feminisme anbefaler jeg dokumentaren på Netflix Feminister: Hva var det de tenkte?. Vil du se mer på begrepet interseksjonell feminisme anbefaler jeg å Google Kimberle Crenshaw <3