Heia kvinnedagen, men hva er egentlig feminisme?

Med andre ord: tre av mine favorittsamtaleemner. Vi får sjansen til å gå i tog for viktige ting, kjenne på fellesskapet som ligger i engasjement i store grupper, og til å stå opp for ting som er viktig i verden.

Problemet er jo bare at disse tre ordene nevnt over er fryktelig store ord. Det ligger så mye politikk, så mye uenighet, så mye politisk korrekthet, og for mange-sikkert en del muligheter til å føle at man tråkker feil i disse begrepene. For hva er egentlig feminisme?

For å gjøre det litt enklere for oss alle har jeg derfor stilt tre jenter fra forskjellige land et par spørsmål om 8. mars og likestilling slik at vi kan se hva disse ordene og flytende begrepene betyr i det virkelige liv og for vanlige kvinns. Møt Burcu, Elisabetta og Janice fra henholdsvis Tyrkia, Italia og Taiwan.

Spørsmål 1: Er kvinnedagen viktig for deg?
Burcu: Det er et vanskelig spørsmål. Når jeg tenker på det i en global kontekst ser jeg at denne dagen er forskjellig i alle land.

I Tyrkia er det ikke en dag vi feirer, men en dag vi hever våre stemmer! Helt ærlig minner kvinnedagen meg alltid på at vi som kvinner strever i en mannsdominert verden!

Elisabetta: Ja, det er den. Det er en fin anledning til å fokusere tankene våre på kvinner, spesielt for de som sjeldent gjør akkurat det. Det er viktig å huske på historiene til kvinnene som kom før oss- hva de har gjort for å få rettigheter og likestilling. Vi tar så mye for gitt, men det var mange kamper som ble kjempet før vår tid, og det er fortsatt så mye å gjøre. Nå er det vår tur til å bidra!

Janice: Ja!

S 2: Blir kvinnedagen markert på noen måte i ditt hjemland, og har du tenkt til å markere dagen her i England?

Burcu: I Tyrkia har vi en svær parade I den travleste gata på 8. mars. Jeg elsker det! Da føler man virkelig kvinnelig solidaritet og mobilisering! Det gir meg håp og styrke for fremtiden vår!

Elisabetta: I Italia har vi ingen spesifikk seremoni. I noen byer går man i tog, i andre byer gjør man noe annet. De siste årene har bevisstheten rundt dagen og hvor viktig den er økt, spesielt knyttet til kampen mot vold mot kvinner. I år, for eksempel, har en feministbevegelse som heter ”Non Una di Meno” (ikke én mindre) annonsert en streik for å øke oppmerksomheten rundt dette temaet. Jeg bor i et hus fullt av kvinner så jeg feirer som oftest kvinnedagen med små, personlige ritualer og så er jeg med på de mer politiske tingene når det blir arrangert i byen min. I år er jeg i York og tar en master i ”Women’s studies’ så jeg er ekstra engasjert. Instituttet mitt arrangerer en hel dag med feministiske seminarer som jeg gleder meg skikkelig til!

Janice: Nei, dessverre er ikke kvinnedagen noe populær I Taiwan, så jeg markerer det vanligvis ikke. Her i England har jeg planer om å delta på noen av seminarene.

Burcu deler hva feminisme betyr for henne.

S 3: Hva betyr likestilling for deg?

Burcu: Like politiske, økonomiske og sosiale rettigheter og muligheter uavhengig av kjønnsidentitet.

Elisabetta: Det betyr mange forskjellige ting, det er vanskelig å få med alt! Jeg syns menn og kvinner skal behandles likt og ha like muligheter. Det handler ikke bare om lover, det handler om stereotypiene i samfunnene våre. Det første vi må gjøre er å dekonstruere konseptet kjønn.

Janice:

Man skal ha de same rettighetene, de same mulighetene til å utvikle sine ferdigheter, sine personligheter og sine karrierer. Nei til stereotypier!

S 4: Identifiserer du deg som feminist?

Burcu: Ja, og jeg er veldig stolt av det! Jeg syns alle burde være feminister uansett kjønn!

Elisabetta: Ja, det gjør jeg. Men jeg tenker at begrepet ’feminist’ ofte er preget av stereotypier og forenklinger. Det er en så kompleks bevegelse, som har endret seg så mye over mange år. Folk bruker ordet uten å tenke over historien og implikasjonene som ligger bak. Vi trenger at folket får mer kunnskap om dette, for uten kunnskap kan man ikke gjøre seg opp en egen mening, og da finner man ikke sin egen feminisme. Jeg jobber fortsatt med å finne min måte å være feminist på.

Janice: Ja!

S 5: Opplever du at det er forskjeller mellom deg og dudes i hjemlandet ditt som stammer fra kjønnsstereotyper?

Burcu: I Tyrkia føler mange kvinner seg truet bade politisk og sosialt. For det første er vår forståelse av å føle trygghet fryktelig forskjellig fra menn. Når vi tar bussen om natten føler vi oss ikke trygge, vi føler vi må beskytte oss mot seksuell trakassering eller vold fra menn. På det politiske planet er vi målskivene for konservative politikere- selv for måten vi ler på. Altså, som kvinne blir du konstant fortalt av samfunnet at ”du må oppføre deg ordentlig”. Dette er urettferdig og uakseptabelt, og det er ingen tvil om at det påvirker hvordan kvinner tenker og ter seg.
Elisabetta: Det er mange stereotypier som fortsatt lever I Italia. For eksempel, hjemme hos flere unge par jeg kjenner er matlaging, klesvask og rengjøring fortsatt kvinneplikter, uavhengig av om begge har fulltidsjobber. Hjemmet er fortsatt en veldig kjønna arena. Mange av mine venninner blir dødsglade hvis partneren deres tørker etter oppvasken, de ser det som et kjempetegn på frigjøring- og det er latterlig.

Janice: Noen eldre folk mener fortsatt at kvinner sitt store mål i livet bør være å gifte seg, mens mannens mål er en god karriere.

Jeg har personlig fått spørsmål som ”Hvorfor må du jobbe så mye for en utdannelse og en karriere? Du bør gifte deg med en mann med en bra jobb!” eller ”Menn liker ikke kvinner som er smartere enn dem”.