Å nei, ikke ferie igjen !
Tekst
Vi nærmer oss midten av fellesferien, tiden da de fleste barnehager og skoler er stengt. Tiden da man skal være med familien. Tiden for når flest barn som lever under destruktive forhold lider mest.
Det er nemlig sånn at ikke alle som har ferie har lyst på ferie.
Det er nemlig sånn at ferie for mange barn betyr følgende: frykt, ensomhet, vold, mishandling og smerte. Og jeg sier det igjen, den forbanna ensomheten. Jeg var ett av disse barna, hver gang sommerferien spesielt stod på døra så var tanken min: Å nei ikke ferie igjen!
Som barn levde jeg i destruktive hjem. Jeg sier det i flertall fordi jeg var skilsmissebarn og måtte også dele min sommerferie mellom ett hjem og ett annet. Ett hjem hadde høyfrekvente episoder med mishandling, ettersom jeg nå var mer «tilgjengelig». Og det andre hjemmet jeg var i var jeg ensom. Så ufattelig ensom, du kunne kalt meg spøkelse Kasper for så ensomt var det. Ett hjem med mishandling og ett hjem hvor jeg ikke følte noe emosjonelt bånd eller annerkjennelse.
Det som er saken med destruktive hjem er at det finnes elementer av «hygge» og det jeg mener med det var for min del: jo, jeg fikk en is i ny og ne, jo jeg badet mye på sommeren, ja vi grillet, ja vi tok turen til det ene og det andre, og jo det var noen episoder hvor smilet fant veien i ansiktet mitt.
Men selv om aktivitetene var der og noen følelser så fine ut, så var kjernen giftig og den var med uansett hvor vi dro eller hva vi en gjorde. Det destruktive pakkes ofte inn i forpakning som ser ut som normen, den synes ikke lett utenfra. Det vet jeg. Men om du er observant kan du merke det eller kanskje også føle det. Føle at noe ikke er rett. Og her snakker jeg til deg som sitter utenfor.
Mange har kommet til meg i ettertid, når jeg har delt min historie om min barndom og sagt; ja jeg følte det var noe. Og da har det slått meg hver gang; hvorfor sa du ikke noe? Hvorfor lot du deg ikke foreta deg noe? Hvorfor handlet du ikke?
Sommeren er ikke bare idyll for alle som har ferie. Ferie er ikke bare en tid for avslapning, restitusjon, kjære og fine familiemøter og skapelser av flotte minner som skal vare livet ut. For noen er det rett og slett ett mareritt, med minner man må bruker år på å jobbe seg igjennom i ettertid.
Om du er en av dem som ser i løpet av din ferie at noe ikke helt stemmer i det du observerer en familie på tur, eller kanskje du ser ett barn sitte alene ned i gata hvor du bor eller ferierer, jeg ber deg følgende: Se barnet, anerkjenn det og tørr å spør: hvordan går det med deg? Er det noe som plager deg? Eller i det minste ikke tenk to ganger eller vurder om du «bør si eller gjøre noe», det å vise medmenneskelighet og omsorg for andre er aldri noe du kan gjøre for mange ganger av eller feil. Som Per Fugelli sa så flott:
«Ikke vær et ettall på jorda. Bry deg om flokken din.» Og vet du – flokken din er oss alle, vi er alle ett og sammen i dette.