Atomflaksen varer ikke evig

“Atomvåpnenes historie vil ta slutt, og det er opp til oss å bestemme hvordan denne slutten skal bli. Blir det slutten for atomvåpnene eller for oss?” Ordene kommer fra Beatrice Fihn, leder for Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN).

6. august markerer vi at det er 76 år siden atomvåpen ble brukt for første gang og med det endret verden for alltid.

Også i dag utgjør atomvåpen en eksistensiell trussel for menneskeheten. Likevel er atomvåpen for de fleste av oss et abstrakt forestilling om ødeleggelse og internasjonalt maktspill.

Markeringene av 6 og 9 august, da USA bombet byene Hiroshima og Nagasaki med atomvåpen, de to eneste gangene atomvåpen er brukt i krig, minner oss likevel på hva atomvåpen faktisk er.

Bruk av atomvåpen gir katastrofale humanitære konsekvenser og ufattelige lidelser.

De enorme ødeleggelsene skjer på faktiske steder der mennesker bor og lever. Vitnesbyrd fra de overlevende i Hiroshima og Nagasaki forteller om mennesker som ikke lenger så ut som mennesker; hudflak som falt av og organer som hang ut av brannskadde kropper. De forteller om byer som ble borte på sekunder og familiemedlemmer som fordampet. De forteller om traumene og om frykten for de snikende sykdommene forårsaket av radioaktiv stråling.

Internasjonale ledere unnlater å snakke om det viktigste

Når internasjonale ledere snakker om militærstrategier, avskrekking og tegner opp fiendebilder, unnlater de ofte det viktigste, de menneskelige lidelsene. De snakker ikke om at det er umulig å ha beredskap mot atomvåpen

- i Norge har vi 8 sengeplasser for akutte brannskadde. Før året var omme i 1945 hadde over 210 000 mennesker mistet livet i Hiroshima og Nagasaki. De snakker ikke om hva de enorme pengesummene som i dag brukes på atomvåpen i stedet kunne blitt brukt på. De snakker ikke om nestenulykkene som kunne kostet oss sivilisasjonen slik vi kjenner den. For atomflaksen varer ikke evig.

De overlevende vet så alt for godt hva konsekvensene vil være når flaksen tar slutt. De ber ikke om hevn, men om at ingen noen gang skal måtte oppleve det de opplevde. De ber Norge og alle andre stater om å slutte seg til FNs atomvåpenforbud.

Vi markerer 6. og 9. august for å minnes ofrene, for å hedre de overlevende sitt ønske og fordi vi har tatt et valg; Historien om atomvåpen kommer til å få en slutt, og det skal ikke bli slutten for oss.