Jenta ser ut fra bladet

Betydningen av å bli sett

1. juni 2018

Det måtte faktisk Oprah til for å få meg til å skrive denne teksten.

Oprah laget en sak om barndomstraumer som gjestereporter i det kjente amerikanske tv-sendte nyhetsmagasinet 60 Minutes 11. mars 2018. Som voksen kvinne med barndomstraumer i bagasjen appellerte dette til meg umiddelbart. Jeg trodde det skulle handle om igjen de mørke tallene rundt barn som opplever ulike traumaer i livet og hvor dårlig statistikken var. Lite visste jeg at Oprah hadde valgt en annen innfallsvinkel og at vinklingen skulle være så enkel, men likevel så mektig.

Innslaget tok for seg ny behandlingen av barndomstraumer, hvordan traumer påvirker ett barns liv og utvikling som person videre i livet. I min egen bearbeidelsesprosess av barndomstraumer har jeg savnet forklaringer på hva det jeg har opplevd har å si for den personen jeg nå har blitt i voksen alder. Det er nok det som var mest mektig med dette innsalget i 60 Minutes.

Å bli sett kan lege sår
Oprah tar frem viktigheten av at noen tørr å stille spørsmålet:

“hva skjedde med deg?”

Hun drar frem viktigheten av å ikke bare stille spørsmål som; «hva er galt med deg?», «hva er galt med det barnet?» eller ergrer seg fordi den personen eller barnet «ikke kan oppføre seg», eller «hvorfor har du holdningsproblemer?».

Hva skjedde med deg? er et så enkelt spørsmål, men likevel så betydningsfullt. Det handler ikke bare om hva det spørres om: det handler om at man blir sett. Noen ser deg, noen anerkjenner deg, noen stiller deg ett omtenksomt spørsmål som ikke er dømmende. Spørsmålet har ett lys over seg som er ufattelig viktig i ett stort mørke, som traumer ofte bærer med seg i overleverens liv.

Det er med lys man kan møte mørket og det er med lys man finner veien ut. Det var det i hvert fall for min del.

Personlig har jeg hatt utallige år med selvransakelse hvor jeg har sporet de røde trådene i meg selv og møtt mørket alene. Mine traumer ble ikke anerkjent av mine nærmeste. Traumene mine ble for vanskelige for andre. Jeg var den som ble «vanskelig». Mine traumer gjorde meg til et meget sint og ukontrollert menneske i mange år.

Traumene mine tvang meg til å alltid prestere på maks selv om jeg var på null, fordi ingen skulle se hva jeg bar på.

Igjen jeg ville holde meg i mørke. Det var alt jeg kjente til.

Måtte ta tak i det selv
Etter år med utmattelse av å holde på i ett umenneskelig tempo for å leve i samfunnet, være normal, svelge igjen sinne, sorg, frustrasjon og ikke minst smerte sa det hele stopp. Jeg innså jeg selv måtte ta tak i dette, ellers var neste fase i livet mitt den siste.

Og det er her Oprahs reportasje og mitt liv korrelere. Oprah intervjuer ei dame som har startet ett eget familiesenter. Damen holder samtalegrupper for mødre og hun traff hodet på spikeren når hun sier til Oprah:

«Jeg kan ikke hjelpe dem før jeg kan gå tilbake og forstå hva som skjedde med dem. Det disse kvinnene selv trenger er å vite hvorfor har de har blitt den personen de er? Hvorfor befinner jeg meg i denne situasjonen?».

Dette var også spørsmål jeg selv stilte meg den dagen jeg virkelig traff veggen. Og det har vært mitt holdepunkt i møte med mitt mørke.

Så hva vil jeg med dette? For deg som kanskje har traumer og som lever i mørket: «Hva skjedde med deg?» Jeg vil med dette legge lys på ditt mørke og jeg håper du vil dele. Jeg lytter om du tillater meg. Og for dere som jobber med barn, har barn, eller bare rett og slett vil være ett enda bedre medmenneske i denne verden og lyse den mer opp er min oppfordring: Tør å vise at du ser dem som har vondt. Tørr å vær ett lys i andres mørke.

Å bli sett er noe så enkelt, men likevel så betydningsfullt.

Trenger du noen å snakke med? Her er en liste over ulike hjelpetelefoner du kan ringe.