Black History Month Norway: Vi ønsker å bli en hub for norsk svart historie

Nå i oktober ble den norske versjonen markert for andre året på rad og årets tema var "Fra fragmenter til historie".  Kvinnen som har hentet konseptet til Norge heter Ida Evita  de Leon og betegner seg selv som en viking med afrokaribiske aner.  For henne er BHM Norway et slags moderne Asbjørnsen og Moe prosjekt, som gjennom å samle historier og fasilitere til dialog om hva det vil si å være norsk og svart i Norge i dag driver med moderne nasjonsbygging.

Vi i Flyt Frem har tatt en prat med Ida om BHM og årets program.

Hei Ida. Hvordan er livet om dagen?

Livet er ekstremt hektisk, men bra. Det har vært et spesielt år.

Vi får noe støtte fra Oslo Kommune, men mottar enn så lenge lite offentlig støtte så vi baserer oss på frivillighet.  De fleste av oss har jo bidratt masse til å sette dette på agenda. Det har også vært mye å gjøre med Black Lives Matter som jeg også har jobbet med bak i kulissene. Jeg er freelance, og driver jo som aktivist kan man si, både på min egen Instagram (@idaevita) men også hos BHM. Så det har vært mye å gjøre. Det har jo vært et momentum som vi ikke har kunne latt gå.

Hvordan har det gått med årets Black History Month?

For oss har det gått over all forventning. Det var stort trykk i fjor også, men det har vært vanskelig å få folk til å forstå hvorfor det har vært viktig å arrangere en BHM Norway på et makronivå om man kan si det sånn.

Etter hendelsene dette året tror jeg det vil bli lettere å forstå hvorfor det er viktig å ha BHM i norsk kontekst. Og å forstå viktigheten av å fornorske språket vårt for våre norske melaninrike opplevelser.

Hva skjer om dagen? Er det noe spesielt dere jobber med?

Det som primært er med BHM Norway er jo at vi jobber veldig systematisk. Jeg startet jo dette i 2018 og har vært veldig opptatt av å bruke god tid på å finne ut akkurat hva det vil si å være norsk og svart i Norge. Og hva den norske melaninrike historien i Norge er. Så vi jobber veldig analytisk, vi sammenligner mye spørsmål, vi har mange samtaler og jobber da med å ha fokus på svart representasjon. I det ligger blant annet det å høre på hva folk mener og føler om det å være svart i Norge og hva man kan om sin egen norske sorte historie. 

Årets tema har jo vært "fra fragmenter til historie" som er ganske betegnende fordi vi har mange fragmenter. Derfor har vi også valgt å samarbeide med nasjonalbiblioteket, Deichman og Nasjonalmuseet  som også lager dette kollektive minnet i Norge. De har laget en form for tidslinje og dermed tilført økt bevissthet på at afrikanere har vært i Norge i over 400 år.

Vi ønsker å nedfelle alle fragmentene og bli en hub for norsk svart historie, eller et arkiv da for norsk svart historie.

For å siterer kunnskapsdepartementet så har vi jo fokus på historiefaget nettopp på grunn av fagets store betydning for hvordan individet forstår og oppfatter seg selv og samfunnet, og for hvordan den enkelte skaper identitet og tilhørighet med andre.

Så, historisk innsikt kan bidra til å forstå eget samfunn bedre, og til å forstå at en selv er en del av en historisk prosess og skaper historie.

Videre er det jo et stort kunnskaps- og kompetansehull på området og omkring at rasisme finnes i Norge som alle andre steder. Det er også en mangel på historisk forståelse knyttet til mennesker med afrikansk opphav sin historie. Dette har jo også FN satt på agendaen gjennom å dedikerer et eget tiår til People of African descent. Så vi har veldig fokus på dette, og det var jo der ideen også startet for meg. Eller, jeg har jo hatt ideen en stund men det var etter at jeg var i FN i 2018 og så mye urett og manglende fokus på dette i norsk kontekst det virkelig startet. Vi har jo en afrikansk historie vi i Norge også. Derfor har vi startet med historie og så har vi tenkt å dypdykke i et tema hvert år sånn at vi også nedfeller historien vår i dag. Den er jo nedfelt med mye stereotypier og rasisme og vi ønsker å nedfelle positive forbilder og historier også. 

Hva var det som fikk deg til å engasjere deg i dette? og hvorfor trengs BHM?

Min far og farfar kommer fra en karibisk aktivist bloodline. De har lært meg, og hatt veldig fokus på dette med historie og representasjon og har hjulpet meg veldig med min identitet i norsk kontekst. Min far som har arbeidet med organisasjonen OMOD (organisasjon mot offentlig diskriminering) har jo bidratt mye omkring borgerrettigheter i Norge og jeg har sett hvordan han har blitt borte i nedfellingen av historien.

Jeg har også sett hvordan jeg har hatt unike muligheter fordi jeg har kunnet min historie. Så det er også noe med at historien vår hele tiden blir ‘whitewashed' sånn at man faktisk ikke vet helt hvordan endring skjedde. Man ser bare sluttresultatet.

Så det handler også om det at jeg har lyst til å dele nøkler og kunnskap basert på at vi ofte tror vi må finne opp hjulet på nytt. Vi tror alle vi er de første flerkulturelle som har oppnådd noe, eller vi tror ofte vi er de første svarte som har oppnådd noe i norsk kontekst. Men så er det jo så mange før oss som har gjort akkurat det samme og trodd at de var de først. Det er viktig å stille spørsmål ved hva det gjør med oss. At vi hele tiden tror vi er de første.

Hva er det som inspirerer dere daglig til å fortsette arbeidet dere har startet?

For min del privat så er min inspirasjon at jeg bruker frustrasjon som momentum for skapelse. At det går an å bruke demokratiet for å skape endringer og det er jo det historiefaget har lært meg.

Det som inspirere meg mest er å få begynne å skape et norsk språk for det som er norske opplevelser for de av oss som er av African descent. I fjor var det veldig inspirerende å se hvordan samtalene ble utfoldet under BHM knyttet til norsk melaninrik identitet. At man plutselig får et sted hvor man kan snakke på egne premisser.

Samme med tv-serien som vi har lagt som heter svart representasjon. Den er laget av de unge frivillige hvor de fikk frie tøyler til å skape det de ville og det de hadde behov for. Ofte når man ser samtaler om dette så er det veldig stereotypisk, det er ofte mye krangling og man har fått noe personer som er satt opp imot hverandre for å vinne en debatt.  Det jeg opplevde i fjor under BHM var mer en dialog. Det er fint å se på dialog som oppstår på egne premisser uten at det skal være et show på en måte. Og så inspirerer det jo også at nasjonalbiblioteket har tatt oss inn og hjulpet oss å finne frem momenter. Det sammen gjelder for nasjonalmuseet.

Det er inspirerende å se hvordan folk ønsker å være med på å skape endring.

Hva er visjonen deres for BHM?

Det har vi faktisk ikke nedfelt enda fordi jeg ville ikke at det skulle være meg alene som skrev den men på åpningen i år så hadde Guro Sibeko et helt fantastisk dikt eller en form for opptreden som jeg tror vi skal bygge hele Mission Statement og visjonen rundt. Så vi har faktisk ikke nedfelt det nettopp fordi vi vil at det skal skapes i samspill med flere.

Guro Sibeko sine ord i opptreden;

Vi lever i ei mørk tid, men vi kan ikke være blinde for lyset. Det finnes nok lys i verden til at det kan fylle oss. Hvis vi er åpne for lyset. Og skal være åpne for lyset. Vi skal tenke lange langsomme tanker og vi skal la ordene våre regne som mitraljøse kuler, vi skal alltid snakke om rasisme. Og vi skal skrive om det annet kjønn, og det tredje og det fjerde. Vi skal bygge våre egne rom og vi skal rane bankene for 500 pund i året. Vi skal lese alle bøkene, vi skal skrive alle diktene, vi skal spille høy musikk og vi skal danse sammen til revolusjonen kjem for hvis vi danser sammen, skriver sammen , leser sammen, snakker sammen, bygger sammen. Hvis vi er åpne for lyset sammen. Ser at tiden er mørk men tar alle forgjengerne i den ene hånda og alle de melaninrike barna i norge i den andre så kan vi slutte å gå i ring. Og da folkens, fy fader da kan vi få til ting.

Hvorfor trenger Norge en BHM?

Vi ønsker at det under oktober måneden, så lang det lar seg gjøre selvfølgelig,  løftes frem et positivt fokus. Historien vår er jo ikke akkurat nedfelt med veldig mye positivt og dette savner jeg personlig. Historien til people av African descent er ikke bare slavetiden og rasisme. Vi har en veldig mye mer riker historie enn det. Og jeg tror også at hvis alt du kan om African descendant  eller noe som har med blackness å gjøre er Martin Luther king og Apartheid i sør Afrika så vil du også på en eller måte også ubevisst bære på stereotypier om people of African decent/individer med afrikanske røtter/opphav . 

“Vi er veldig opptatt av å løfte frem forbilder , den rike historien og hva man har bidratt med i verdenshistorien”.

Som en av de i tv-serien vår “Svart representasjon” forklarer så har man en gigantisk historiebok hvor du lærer om imperialismen og alle storhetstidene. Men når det kommer til Afrika, da nevnes kun slavetiden. Og Afrika har jo vært så mye mer og bidratt så mye mer så allerede der starter stereotypiene, ved at du ikke får positiv input. På den måten er BLM veldig konkret om rasisme og den delen av historien men historien vår er jo ikke definert av den boken. Dette snakket jeg også om i åpningstalen. Vi kan ikke forbli i 400 årsnatten.

Nå må vi videre, nå må vi nedfelle vår egen historie. Vi må drive med nasjonsbygging. Og det er på en måte litt mer det fokuset vi har og også derfor vi kaller oss moderne Asbjørnsen og Moe. Vi vil bygge noe positivt og fremadrettet.

Vi håper Black History Month Norway blir en feiring. Vårt fokus skal være - så langt det lar seg gjøre 80% positiv og fremadrettet, 10% selvkritikk og ansvarliggjøring av oss selv, og 10% konstruktiv kritikk til omverdenen (BHM Norway).