Èn million muslimer innesperret i leirer i Kina: Vi er på feil side av historien – det er på tide å si i fra
Tekst
Som barn lærte jeg om holocaust og om jøder som ble satt i konsentrasjonsleirer. Jeg tenkte alltid «om jeg hadde levd hadde jeg gjort noe». Nå skjer det igjen, og jeg er like stille som resten av verden.
I Xinjiang- provinsen i Kina sitter opptil én million muslimske uigurer fengslet og sperret inne i leirer.
De får ikke lov til å praktisere sin egen religion, de blir grovt forgrepet seg på og det er rapportert om voldtekter og mishandling.
Dette er ikke noe nytt. Disse leirene har eksistert i årevis. Verden er stille.
Vi godtar at dette skjer. Akkurat på samme måte som den norske befolkningen for noen år tilbake godtok jødeutryddelsen. Under andre verdenskrig hjalp til og med den norske stat nazistene med å finne og kidnappe jøder. I dag, noen tiår senere, handler vi med, kjøper av og samarbeider med Kina mens de bedriver de samme grusomhetene som nazistene gjorde.
Den kinesiske ambassaden uttalte seg til VG og påsto at leirene var «yrkesrettet trening». Videre har de fått spalteplass til å formidle propaganda og løgn om hva som egentlig skjer i leirene. Vi trekker litt oppgitt på skuldrene og fortsetter dagen vår.
Kina føles langt unna. Jeg føler meg liten og maktesløs. Det er ikke en unnskyldning for at jeg i lang tid har latt vær å bruke mine privilegier og min stemme til å skrike så høyt jeg kan om urettferdighetene som skjer rett foran øynene mine.
Vi kan ikke være stille mer. For det hjelper å si ifra. Internasjonalt press har fungert mot overgrep mot mennesker før. Det kan fungere igjen.
Dette vil havne i historiebøkene. Sånn som det er nå står du, jeg og den norske stat på feil side av historien. Vi er stille. Vi lar det skje. Vi snur oss og ser en annen vei. Om den lille jenta jeg var som satt på skolebenken med bankende hjerte vel vitende om at hennes egen slekt ikke gjorde noe for å stoppe jødeutryddelsen hadde sett meg nå, hadde hun vært utrolig skuffa. Jeg vet jeg ikke er den eneste som tenker sånn.
Vi må gjøre noe. Vi må si i fra. Vi må skrike så høyt vi kan utenfor den kinesiske ambassaden. Vi må lage underskriftskampanjer. Vi må snakke om dette. Skrive om dette. Vi har ingen tid å miste. Vi må handle.