Fly- og artilleriangrep var målrettet mot den kurdiske militsen, YPG- People’s Protection Units-, som også er ryggraden i de syriske demokratiske styrker (SDF), og som tidligere i år erklærte seier mot terrorgruppen IS. Offensiven kom etter at Donald Trump kunngjorde at USA trekker sine styrker ut fra grenseområdet mellom Tyrkia og Syria, og etterlater dermed sine allierte, YPG-militsen, som har kjempet mot IS med amerikansk støtte. Da Trump la til at Tyrkia snart ville gå videre med en planlagt operasjon i Syria, ble det av mange tolket som et klarsignal til en tyrkisk invasjon.

Kurdernes rolle i den syriske konflikten

Kurderne, som tidligere ble lovet sitt eget land, er per i dag et statsløst folk spredt over territoriene i Tyrkia, Syria, Iran og Irak. Ifølge anslag bor mellom 2 og 3,6 millioner kurdere i Syria, hovedsakelig nord i landet, på grensen mot Tyrkia. Enkelt forklart er det kurdiske selvstyremyndigheter som har kontrollen i det nordlige Syria. Den kurdiske YPG-militsen fungerer på et vis som selvstyremyndighetenes militære forsvarsstyrker. Kurdiske soldater danner gjennom YPG majoriteten i de syriske styrkene (SDF), en allianse av kurdiske og arabiske krigere som ble opprettet nord i Syria for å kjempe mot IS. De syriske demokratiske styrkene “leder an for å finne og eliminere IS-krigere, finans, logistikk og medienettverk”. Det var denne gruppen soldater, sammen med blant annet USA, som tidligere i år erklærte militærseieren over IS, og at kalifatet var totalt eliminert.

Per nå har kurderne fra YPG-militsen hatt ansvar for å holde over 10.000 IS-krigere sammen med sine jihadistfamilier under kontroll i fangenskap. Blant fangene er nesten 2000 utenlandske jihadisert, blant annet norske.

Tilbakekall av amerikanske styrker

Allerede i desember ble det klart at USAs president Donald Trump ville hente hjem sine soldater fra Syria, som har hjulpet YPG-soldatene med å forhandle sin vei ut av krig. Opprinnelig sendte USA styrker til Syria for å utslette terrorgruppen IS. Den jobben mener de er gjort, og trekker dermed ut om lag 2000 soldater. Det som skjer er i praksis at USA fra nå av ikke vil stanse, påvirke eller blande seg inn i militære operasjoner som skjer i området. Noen vil kalle det et svik av USA, andre vil mene at det er en naturlig konsekvens av krigens gang. Tyrkerne rykket uansett inn, hvor amerikanerne rykket ut.

Tyrkia varsler offensiv

Da USA varslet at de ville trekke seg ut av Syria og forlate sine allierte, sendte Tyrkia nærmest umiddelbart styrker ned mot grenseområdene, som en del av operasjonen ‘Peace Spring’.

Opphavet i operasjonen bunner i Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK), som Tyrkia har kategorisert som en terrororganisasjon og forsøkt å nedkjempe i mer enn 30 år. Tyrkia mener YPG samarbeider med den forbudte PKK-geriljaen, og har begge på sin terrorliste. Tyrkia ønsker å bekjempe dem militært for å redusere det de mener er en sikkerhetstrussel, og forhindre fremveksten av en autonom kurdisk region på den sørlige grensen av Tyrkia. Samtidig ønsker Tyrkia å beskytte egne grenser ved å opprette en buffersone på tretti kilometer mellom Tyrkia og Syria, samt ikke minst returnere millioner av syriske flyktninger til hjemlandet sitt.

Til tross for operasjonens kallenavn, ‘Peace Spring’, oppfattes det som noe helt annet. Panikk feide over Nord-Syria da Tyrkias krigsfly banket kurdiske byer og artilleri avfyrte over grensen for å - i ironisk militær sjargong - “myke opp” terrenget for en bakkeoffensiv. Det er slike offensive operasjoner inn i et naboland som kan tenkes fører til krig.

Internasjonal kritikk

For å gjennomføre offensiven bruker Tyrkia artikkel 51 av FN-pakten, som omhandler retten til et individuelt eller kollektivt selvforsvar mot væpnet angrep. Til tross for at Tyrkia lover at aksjonen vil være «proporsjonal, gjennomtenkt og ansvarlig», har FN uttrykt stor bekymring.

Selv om SDF tvang IS ut av sin siste bastion i mars, anslås det fortsatt at det gjemmer seg mellom tjue og tretti tusen IS-krigere i ørkener, huler og i fjell, nordøst i Syria. I frykt av å blåse nytt liv i is-terrorgruppen, har internasjonal kritikk haglet. Generalsekretær for NATO, Jens Stoltenberg, har bedt Tyrkia handle med tilbakeholdenhet, og ikke sette gevinstene de har gjort i kampen mot IS i fare. Det samme gjør EU. Paris klandrer Tyrkia og USA, mens London kunngjør suspensjon av våpeneksporten til Tyrkia. USA på sin side truer med harde økonomiske sanksjoner og kaller beslutningen en «dårlig ide».

Selv Iran har oppfordret Tyrkia til tilbakeholdenhet, og om å revurdere sin beslutning. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov mener derimot at amerikanerne har ansvaret for deler av kaoset som kan oppstå mellom Syria og Tyrkia etter at de trakk ut sine styrker. Til og med soldatene og styrkene som senest sist uke oppholdt seg i området har uttalte at de satt med en følelse av å ha «forlatt» kurderne og nødvendig bistand.

Til tross for dette varslet Erdogan i sin tale fredag at han ikke vil gi etter for internasjonalt press, og at den tyrkiske hæren ikke vil gi seg før “terroristene (les: kurderne) er utenfor en sone på 32 kilometer fra den tyrkisk-syriske grensen”.

Syria svarer

Over en uke etter at Ankaras offensiv i Syria startet, melder medier at den syriske hæren møter det tyrkiske militæret til en konfrontasjon. Mandag inntok syriske regjeringssoldater flere landsbyer nord i Syria etter å ha inngått en avtale med de kurdiske selvstyremyndighetene om å svare på Tyrkias angrep. Samtidig har tyrkiske styrker og det tyrkiskstøttede FSA-militsen fortsatt sørover inn i Syria.

Tyrkia har opplyst at deres neste mål er byen Manbij, cirka 40 kilometer fra den tyrkiske grensen. Ifølge medier har syriske styrker allerede ankommet byen. Inntil mandag morgen var området en amerikansk leir, etter at USA i 2016 tok over kontrollen fra IS. Det russiske forsvarsdepartementet bekreftet nylig at også de har sendt inn tropper i områder som USA har forlatt i Nord-Syria, og har som oppgave å forhindre en væpnet utvikling mellom de to hærene som nå slåss mot hverandre.

En russisk inntreden slik vi nå ser, kan komplisere konflikten ytterligere. Og selv om Tyrkia og Russland over de siste årene har fått tette diplomatiske bånd, varsler russiske diplomater at Tyrkias offensiv i Syria, er “uakseptabel”.

Mulige konsekvenser

Kurderne forsøker å gjøre motstand mot det tyrkiske militæret. Løsningen var å se til det syriske regimet og president Bashar al-Assad. En slik setting kan bli utfordrende for Tyrkia, ettersom det syriske regimet, i likhet med Tyrkia selv, også nå har tette bånd med både Iran og Russland. Samtidig er det lite sannsynlig at Tyrkia er villige til å forhandle, ettersom det er vanskelig å finne rimelige løsninger med en gruppe mennesker man anser som terrorister. Det innebærer at risikoen for en langvarig væpnet konflikt øker. Den tyrkiske befolkningen har lovet at PKK og YPG skal nedkjempes når muligheten byr seg. Nå er den her.

Videre er Tyrkia NATOs nest største styrke og regnes som det niende mektigste militæret i verden med mer enn tre hundre og femti tusen aktive soldater- og det dobbelte med reserver. Nye kamper i Syria kan derfor bli voldsomme. De vil foregå i tett bebygde områder. Et betydelig antall mennesker risikerer å bli drept. Ofrene vil være både soldater og sivile.

Som en konsekvens kan store grupper drives på flukt til naboland og til Europa, for å søke beskyttelse. Det internasjonale samfunnet frykter også massiv kurdisk migrasjon til Europa, etter at regionen på nytt kan destabiliseres etter ni år med borgerkrig

Erdogan har allerede truet med å åpne grensene mot Europa for flere millioner syriske flyktninger som i dag oppholder seg i tyrkiske leirer. Ifølge FN er nå “minst 160.000 mennesker fordrevet fra sine hjem som følge av Tyrkias offensiv nordøst i Syria”. Tallet fryktes å stige til 400.000. I tillegg har angrepene blant annet satt et vannverk, som forsyner 400.000 personer med vann, ute av drift.

En annen konsekvens kan være skapelsen av et nytt tomrom. Flere land frykter at den tyrkiske offensiven i det nordøstlige Syria mot kurdiske tropper kan styrke den islamske stat, eller andre ekstreme grupperinger, på nytt. Det er fortsatt sårbare områder i Syria der en ekstrem gruppe vil ha gode vekstvilkår, ifølge Institute of War studies (ISW). Ifølge instituttet forbereder også IS sannsynligvis mer koordinerte operasjoner for å løslate sine internerte medlemmer.

Torsdag 10.oktober anklaget kurderne Tyrkia for å ha bombet et fengsel som huset ly for mange jihadister, i et forsøk for å få de til å rømme. Kurdiske soldater frykter å miste kontrollen over disse fengslene ettersom de nå må fokusere på den tyrkiske offensiven, heller enn å vokte fengslene. Videre kom søndag 13. oktober nyheten fra SDF at over 700 is-fanger har flyktet fra en leir tidligere kontrollert av de kurdiske styrkene, etter et tyrkisk artilleriangrep.

Verdens øyne følger tett med på Recep Tayyip Erdogans neste handling.