EØS, ja hva er det?

Europapolitikk er et vanskelig tema for Norge. Den lille nasjonen har søkt medlemskap i EF (Det Europeiske Fellesskap, som organisasjonen het frem til 1993) eller EU (Den Europeiske Union) fire ganger, men har kun hatt to avstemninger, der folket sa nei begge ganger. Dette skjedde henholdsvis i 1972 og 1994. Så hvordan oppsto EØS (Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet) hvis nasjonen var imot et samarbeid med resten av Europa? Da Gro Harlem Brundtland var statsminister hadde Norge søkt medlemskap tre ganger. Hun innså raskt at det var viktig å skape en god relasjon med EF. Selv om Norge hadde to handelsavtaler med EF, fryktet man at Norge ville havne bakpå siden regelverket stadig var i utvikling, dersom man ikke sikret en mer formell tilknytning til det europeiske fellesskapet. Det norske næringslivet sto derfor i fare. Under Brundtland ble det forhandlet frem en avtale som betød at Norge fikk tilgang til det indre markedet. Avtalen ble fremlagt Stortinget som stemte over den, ettersom datidens § 93 (nå § 115) i Grunnloven  krever tre fjerdedels flertall i nasjonalforsamlingen for å avgi suverenitet. EØS trådte i kraft 1. januar 1994.

Hva får vi ut av å være en fot innenfor og en utenfor?

Å være med i EØS betyr at vi er med i det indre marked, som består av ca. 500 millioner innbyggere. Et felles regelverk i stedet for kompliserte nasjonale regelverk forenkler handel mellom land og Norge kan dermed eksportere og importere varer på en lettvint måte. Det indre marked har ført til et mer konkurransedyktig europeisk næringsliv og gjort landene mer attraktive for investeringer fra utlandet.

Hva skjer om Norge går ut av EØS? Det er veldig usikkert hvordan EU vil håndtere en slik utgang og hva Norge vil sitte igjen med. Men en ting er sikkert, og det er at vi vil miste arbeidsplasser. Blant annet viser NHO (Næringslivets hovedorganisasjon) til at vår eksport og import til og fra EU vil stå i fare. Uten EØS vil vi stå alene med varer som er mindre konkurransedyktige. Noe helt banalt som å reise vil også bli vanskeligere. Selv om Schengen-avtalen (som regulerer grensekontroller og grensekryssing mellom medlemslandene) ikke går under EØS-avtalen er det usikkert om den fortsatt vil gjelde om vi går ut av EØS. Noe så vanlig som å dra til Syden på ferie kan brått stoppe.

Selv om EØS ble sett på som en midlertidig avtale som ville hjelpe land å gå inn i EU har Norge vært med i 25 år. Og vi har fått mye ut av medlemskapet. Å gå tilbake til tiden uten EØS vil være vanskelig og ukjent for mange. Å stå utenfor et stort felleskap og tro at Norge kan klare seg alene er en utopisk idé. Istedenfor å være opprørt over ting som ikke fungerer burde vi heller forsøke å endre det vi ikke er fornøyde med. EU er så mye mer enn kun en økonomisk og politisk union og det håper jeg de fleste har i bakhodet når det en dag åpnes opp for et nytt medlemskap.