Feminisme handler om menneskerettigheter

Hva er feminisme?

Istedenfor å fokusere på hva feminismen egentlig ønsker, som er å oppnå likestilling, er det flere som mener at feminister hater menn og nekter å barbere seg. Når feministbevegelsen oppsto var det en bevegelse som fokuserte på kvinners stemmerett i Vest-Europa. Det var ikke en inkluderende bevegelse slik som moderne feminisme er eller burde være. Dagens feminisme, eller moderne feminisme, kan bli definert som en global bevegelse som aksepterer ulikheter og som har som mål å oppnå likhet.

Hvorfor trenger vi feminisme?

Til tross for utallige konvensjoner og implementeringer som understreker viktigheten av kvinners rettigheter og likestilling, har fremgangen på verdensbasis vært langsom og ujevn.

For tiden har EU opphevet diskriminerende lover, men lover som begrenser kvinner eksisterer eller blir foreslått på nasjonal nivå uten noen konsekvenser. For eksempel ønsker Polen å trekke seg fra Istanbul konvensjonen, den eneste konvensjonen som handler om å forebygge vold mot kvinner ettersom nasjonalistpartiet mener de har nok lover som beskytter kvinner mot vold. Det er klart at det er en lang vei for å oppnå full likestilling. Bedrifter må behandle mennesker med respekt og tilby like muligheter, mens myndighetene må lage politikk som vil gi de samme mulighetene for alle kjønn. Realiteten er imidlertid at likestillingsutviklingen i noen land opplever en tilbakegang.

Feminisme skal kunne gi kvinner et sosialt sikkerhetsnett når det ikke går som planlagt, men det kan de ikke få når kvinners rettigheter ikke er på den politiske agendaen. Ettersom EU kan fortelle medlemmene om hva medlemslandene kan gjøre når det kommer til for eksempel økonomien, ville de si ifra når en stat prøver å gå baklengs på en grunnleggende rettighet for kvinner og utvide likestillings gapet.

EIGE sin likestillingsindeks fra 2015 viser at over de 28 medlemslandene har det vært veldig liten fremgang mot likestilling de siste 10 årene. Flere land har gått bakover i stedet for fremover når det gjelder likestilling. For eksempel har den polske regjeringen gjort det vanskeligere å ta abort siden starten av coronaviruset.

Hva bør gjøres og hva skjer?

En ting er helt sikkert - Europa har et større potensial til å fremme likestillingspolitikk over hele kontinentet. Et utgangspunkt kan være å innse at likestilling ikke er oppnådd til tross for at lover som fremmer likestilling er skrevet og implementert. I følge likestillingsindeksen fra World Economic Forum, i det nåværende tempoet Europa har, vil det ta 54 år å lukke kjønnsgapet i Vest-Europa, mens det vil ta 107 år i Øst-Europa. Det er derfor viktig at EU ikke bare skaper politikk for å oppnå likestilling, men anerkjenner forskjellene ved å foreslå spesifikke og målrettede bevisstgjøring prosjekter.

Selv om den feministiske bevegelsen vokser, kan mangelen på forbedringer knyttes til den nylige veksten av nasjonalistiske og populistiske bevegelser rundt om i verden. Den truer ikke bare kvinners rettigheter, men også stabilitet og fred. Det faktumet at det ikke har vært foreslått noen lovgivning som forbedrer kvinners rettigheter siden 2008 illustrerer EUs lave tempo og truslene nasjonalismen skaper. Selv om noen land opplever en tilbakevending til nasjonalisme og populisme, dannes det feministiske partier og de får seter i parlamenter. De vil tilby et grunnleggende bidrag i å få kvinners rettigheter på det politiske agenda. Den mest vellykkede var Sveriges feminisitiske initiativ, som lyktes med å få plass i Europaparlamentet ved 2014 valget. Dessverre mistet de det ene setet de hadde i valget i 2019.

For å oppsummere feminisme er det en viktig bevegelse og den skal ikke la seg definere av de negative konnotasjonene den har fått. Det er fremdeles et stort behov for feminisme, og moderne feminisme har utviklet seg til å bli en inkluderende bevegelse, men land må innse sin manglende forbedring for å komme videre og for å oppnå likhet.