FN bygget i Geneve

FN-dagen: Internasjonalt samarbeid viktigere enn noensinne

23. oktober 2020

Etter flere tiår med fremgang, øker nå sult, fattigdom og ulikhet i verden igjen. Internasjonalt samarbeid er viktigere enn noensinne for at verden skal snu de negative trendene og komme ut av pandemien på en god måte.

I disse dager er det nøyaktig 75 år siden ble de Forente Nasjoner (FN) ble opprettet for å «redde kommende generasjoner fra krigens svøpe». I det verdensorganisasjonen markerer sitt 75-års jubileum, står verden samtidig i den største utfordringen menneskeheten har blitt stilt ovenfor siden andre verdenskrig.

Koronapandemien har sendt pilene i feil retning, og FNs egne tall viser at pandemien har ført til at global menneskelig utvikling har gått ned for første gang siden målingene begynte i 1990. Samtidig er det bare ti år igjen til FNs bærekraftsmål, selve planen for hvordan verden skal løse disse enorme problemene, skal være oppnådd.

Til dags dato er over 1,1 million mennesker døde og minst 40 millioner mennesker blitt smittet av covid-19. Mange land, særlig i Asia og Afrika, mangler ressurser for å forhindre smittespredning. Pandemien har vist hvor sårbare og gjensidig avhengige vi er av hverandre i en globalisert verden.

I de fattigste landene, der det er mange unge i befolkningen, er koronapandemien først og fremst en sosioøkonomisk krise. Mange hundre millioner mennesker har mistet jobbene sine eller blitt permittert. I land uten sosiale sikkerhetsnett kan dette være like dødelig som sykdommen selv. Koronakrisen øker også forskjeller mellom land og innad i land. Selv om det, for eksempel, er flere menn blir alvorlig syke og dør av covid-19, rammes kvinner og jenter hardere på grunn av økt vold i hjemmet, svekket økonomi og ujevn fordeling av ressurser. Det er også en økning i antall barneekteskap, og mange jenter tas ut av skolen for alltid.

Også barn og unge i Norge har fått oppleve hvordan det er når barnehager, skoler og universiteter måtte stenge sine porter i den første tiden etter pandemien brøt ut. Mange følte på ensomhet, slet med å følge undervisningen og savnet hverdagen og vennene sine. På verdensbasis er det hele 1,6 milliarder barn og unge som har blitt berørt av skolestengningene. I mange land mangler det også kunnskap og ressurser til å følge digital undervisning, som har ført til at mange ikke har fått skolegang i det hele tatt siden pandemien brøt ut. Millioner av barn vil falle fra og aldri komme seg tilbake til skolen. Bærekraftsmål 4, god utdannelse, må oppfylles for at verden skal være rustet for nye kriser i fremtiden.

Noe av det viktigste som ble bestemt da FNs bærekraftsmål ble lansert, var å ikke utelate noen. «Leave no one behind». Dette har aldri vært viktigere enn nå. Koronapandemien kjenner ingen landegrenser, og ingen land kan løse denne krisen alene. Vi må stå sammen om å inkludere de mest sårbare og dem som trenger det mest når vi fordeler vaksiner og andre goder. Vi må kreve at politikerne våre har denne tanken med seg når vi utformer flyktningpolitikk, fordeler bistandsmidler og planlegger gjenoppbyggingen av verdenssamfunnet etter koronapandemien. Vi må kjempe mot alenegang og nasjonalistiske holdninger.

Bærekraftsmålene gjelder for alle nasjoner, også Norge. Også her hjemme må vi ta grep og gjøre de nødvendige omstillingene. Vi har langt igjen før vi når målet om å stoppe klimaendringene, og også når det kommer til ansvarlig forbruk og produksjon og god utdanning. I dag faller for eksempel altfor mange ungdommer fra i videregående skole, vi reiser for mye med fly og bil, har en stor oljenæring og for høyt matsvinn.

Alle må være med på dugnaden for å løse verdens store utfordringer; myndigheter, næringslivet, organisasjoner, barn og voksne. I Norge og i alle andre deler av verden. Koronakrisen gjør det enda tydeligere; samarbeid mellom nasjoner er avgjørende når vi står overfor store utfordringer. Skal vi slå tilbake sult, fattigdom og ulikhet, må alle ta ansvar.