Fører Norges etterspørsel av vannkrevende mat til degradering av lokalsamfunn i land langt borte?

Til hvilken pris får vi et slikt matvaresortiment året rundt? Hvilke konsekvenser har det for land langt borte at vi i Norge kan spise jordbær i februar, og at vi elsker avokado, kaffe og sjokolade, og ligger i verdenstoppen for inntaket av disse produktene?

Negative konsekvenser av frukteksport i Spania

Spania er verdens største frukteksportør, og er det landet Norge importerer mest frukt og grønt fra. Store deler av Spania er å regne som semitørt land. For å likevel produsere tusenvis av tonn med saftig frukt må det vannes, såkalt irrigere. Irrigasjon øker effektiviteten, og økt effekt og produksjon belønnes med subsidier fra EU. Vannet hentes fra grunnvann, stimulerer til vekst og muliggjør for dyrking utenfor sesong, men det fører dermed også til mer utnyttelse og press på vannressursene. Totalt er det derfor dessverre flere negative enn positive sider ved irrigasjon.

Det store presset på landbruk i Spania og behovet for vann i de semitørre regionene har ført til ulovlig boring etter brønner, antagelig med subsidiene fra EU, og har nådd et nivå hvor omtrent 45 % av brønnene er ulovlige. Ulovlige fordi flere av grunnvannsakviferene (lagere med grunnvann) er meldt overutnyttet, og det autoriseres ikke lenger for boring av nye brønner i flere områder.

I Upper Guadiana-bassenget 22 000 ulovlige brønner og bare 16 000 lovlige, per 2006, etter at området ble meldt overutnyttet i 1987,  Ifølge Guadiana River Basin Authority.  Dette har stor effekt på lokalbefolkningen og småbønder som følger loven og har lovlige brønner. Brønnene tørker ut eller får for høye konsentrasjoner av løste stoffer til å brukes til vanning og drikkevann, noe som skjer når grunnvannsnivåene blir for lave.

Reduserte grunnvannsnivåer under normalen har også stor innvirkning på de naturlige økosystemene, og truer det biologiske mangfoldet. Det som ellers er en rik flora og fauna, avhengig av elveløp og våtmark, blir i stedet erstattet av et færre antall tørketilpassede arter når regnvannet renner rett tilbake til jorda og våtmarkene ikke lenger er våte. Den endrede floraen gir negative innvirkninger på andre arter avhengige av den opprinnelige artssammensetningen.

Avokadoens bismak

I 2017 avdekket danske journalister urovekkende produksjon av avokado i den chilenske provinsen Petorca. Produksjonen førte til at lokalbefolkningen ble rammet av akutt vannmangel som følge av Chiles vannlov. Lokale vannrettigheter kan enkelt kjøpes opp av store avokadoplantasjer, og dermed ekskludere lokalbefolkning fra vanntilgangen. De store plantasjene har i tillegg ulovlig ledet vann vekk fra private bønder til egen plantasje, og boret ulovlig etter grunnvann. Bøndene måtte avlive flere dyr og kutte i egen produksjon av blant annet avokado. Vann måtte de få med lastebiler som kommer kjørende inn til landsbyene en gang i uka.

Lokalbefolkningen la skylden på den store etterspørselen etter avokado i Europa., og Norge er på samme tid nummer én på antall spiste avokadoer per person i året. Den høye etterspørselen globalt medfører stor profitt, som alltid vil utnyttes av noen uten hensyn til bærekraft og økosystemer. Den store etterspørselen lyser gjennom i skyhøye priser og til og med kriminalitet, med mafiavirksomhet og tyveri. Selv om Norge har stoppet importen fra slik dårlig produksjon, vil det være andre land uten det samme hensynet som vil importere og selge de dårlig produserte avokadoene.

Den globale handelen fører til større ulikheter

Både Spania og Petorca er eksempler på områder hvor produksjonen av matvarer krever mye vanning for å etterkomme etterspørselen. Slik effektivisering er viktig for å møte dagens økende matbehov. Men dDet er også eksempler på en global trend hvor vannknappe land eksporterer vannkrevende matvarer til vannrike og mer ressurssterke vestlige land.  Det finnes flere ekstreme eksempler over hele verden, som cashewnøtter fra Mosambik, hvor 49 % av befolkningen mangler tilgang på rent drikkevann ifølge Fremtiden i våre hender, og produksjonen av én kilo cashewnøtter krever 14 218 liter vann. Det er det grunnleggende daglige vannbehovet til 400 mennesker, basert på FNs minimumstall på 20-50 liter vann per person daglig.

Med forventede endrede hydrologiske sykluser med klimaendringene og enda større ulikheter i nedbørsmengder og vanntilgang i fremtiden, er det desto viktigere at tilgjengelige vannressurser blir bevart for fremtiden. Mens overutnyttelsen av Ascoy-Sopalmoakviferen i Spania kan føre til at den er tom om 40 år i følge T. Rodríguez-Estrella ved Technical University of Cartagena, med svært dårlig vannkvalitet lenge før den tid, kan Norge være eneste land med rent drikkevann i 2050.

Alt vannet som kreves til produksjonen av et produkt, som for eksempel frukt og grønt fra Spania og Chile, kalles virtuelt vann. Virtuelt vann kan brukes som et viktig tiltak for å motvirke ulikheter, hvor vannkrevende produkter kan importeres til vannknappe land. I stedet viser altså global handel det motsatte. Mye produksjon har bare øyne for etterspørselen, uten tanke om bærekraften. Resultatet blir overutnyttelse, med reduserte og degraderte ressurser over tid.

For også å kunne dekke verdens vann- og matbehov i fremtiden, må vi forvalte dem riktig nå. Hvem sitt ansvar er så det? Vi forbrukere kan i det minste vise at vi ikke trenger den konstante tilgjengeligheten ved å kjøpe sesongbasert og lokalprodusert, og på den måten vise at vi ønsker bærekraftig produserte produkter.