Hva skjedde med 2020, som skulle bli likestillingens år?

For mange var 2020 et turbulent år som var preget av sosial og politisk uro verden over. Året der Donald Trump tapte presidentvalget i USA, Black Lives Matter-bevegelsen fikk en ny oppsving og året der et virus skulle forandre livene våres helt fullstendig.

Koronakrisen rammer kvinner og menn skjevt

12. mars 2020 innførte den norske regjeringen omfattende tiltak for å hindre spredningen av koronaviruset. Siden mars har krisen rammet store deler av befolkningen, og det er ingen tvil om at viruset har ført til store økonomiske konsekvenser for mange mennesker. Men vi er også nødt til å se hvordan virkningene av denne krisen har påvirket likestillingen.

De økonomiske forskjellene mellom menn og kvinner i verden er allerede stor, men da pandemien kom ble gapet enda større. I gjennomsnitt tjener kvinner mindre enn menn, og har derfor mindre muligheter til å spare penger. Sannsynligheten for at kvinner er ansatt i uformell sektor er også større, noe som fører til at tilgangen til sosiale velferdssystemer som sykepenger, helseforsikringer, dagpenger og trygd blir mindre. En undersøkelse gjort av Statistisk sentralbyrå og NAV viser at kvinner og innvandrere er overrepresentert blant dem som ble permittert i mars. Disse gruppene er mer sårbare ved permitteringer, fordi de ofte har lav inntekt og lav utdanning.

Kvinner er mer utsatt for partnervold under pandemien

Kvinner er også mer utsatt for partnervold på grunn av den sosiale nedstengingen. Begrensninger i bevegelsesfriheten fører til at mange kvinner verden over er innestengt i hjemmene med sine voldelige og kontrollerende partnere. Det kan også være vanskeligere for voldsutsatte å melde ifra om hjelp fordi man er hjemme med partneren sin hele dagen. Dette gjelder spesielt i land der det er innført portforbud.

I april sa norsk politi overfor VG at de var bekymret for nedgangen i antall anmeldelser av vold i nære relasjoner. "Vi tror dermed ikke det er snakk om en reell nedgang, men en økning i mørketall", sa Kripos-sjef Kristin Ottersen Kvigne til VG.

Koronaviruset er ingen unnskyldning for rasisme

Feilinformasjon og uvitenhet rundt koronaviruset førte til flere rasistiske og fremmedfiendtlige angrep mot mennesker med asiatisk utseende. Kinesere ble nektet adgang til butikker og personer med asiatisk utseende opplevde å bli hetset og angrepet på gatene.

USAs president Donald Trump var også flere ganger ute og kritiserte Kina sin håndtering av pandemien og kalte viruset for det "kinesiske viruset". Måten Trump beskriver pandemien har en kjent gjenklang, og tidligere historie har vist at utbrudd av sykdommer ofte har ført til fremmedfrykt og rasisme.

Selv om koronaviruset først ble oppdaget i Wuhan i Kina, er det ikke en unnskyldning for rasisme.

Koronaviruset er en global pandemi som har rammet millioner av mennesker og har fått alvorlige konsekvenser verden over.

Rasisme og Black Lives Matter-bevegelsen

Drapet på blant annet George Floyd, Breonna Taylor og Ahmaud Arbery, førte til store demonstrasjoner rundt om i verden - rasisme og politivold ble på nytt satt på agendaen. Men selv om alles øyne var rettet mot USA, ble vi nødt til å vende blikket tilbake mot lille Norge og kaste lys over rasismen som også finnes i det norske samfunnet.

Abortforbudet i Polen

På grunn av koronaviruset ble det innført strenge abortrestriksjoner flere steder i verden, fordi abort ikke ble ansett som en nødvendig tjeneste. Det var også mange kvinner som ikke kunne reise utenlands eller reise til andre byer for å kunne gjennomføre abort på grunn av reiserestriksjoner og portforbud. I flere land så vi også at myndighetene og anti-abort-aktivister benyttet situasjonen for å snevre inn tilgangen til abort.

22. oktober innførte Polen en lov som i praksis gjør det ulovlig å ta abort. Abort blir forbudt, selv når fosteret har store alvorlige skader. Loven betyr at moren kan bli tvunget til å føde barn, selv om det vil dø ved fødsel eller kort tid etterpå. Slutten av 2020 var preget av store demonstrasjoner i Polen og det var tusenvis av mennesker som deltok.

Årets fremskritt

Men 2020 førte også til fremskritt for likestillingskampen og det var både små og store gjennomslag for kvinner, homofile, lesbiske og transpersoner sine rettigheter.

I juni slo høyesteretten i USA fast at den sentrale brukerrettighetsloven også skulle beskytte homofile, lesbiske og transpersoner mot diskriminering på arbeidsmarkedet. Likekjønnet ekteskap ble lovlig i Nord-Irland, og Costa Rica ble det første landet i Mellom-Amerika som gjorde likekjønnet ekteskap lovlig. I Bhutan har de også avkriminalisert homofili.

Joe Biden vant presidentvalget i 2020 mot sittende president Donald Trump, og Kamala Harris ble den første fargede kvinnelige visepresidenten.

"Jeg blir den første kvinnelige visepresidenten men jeg blir ikke den siste", sa Harris under seierstalen i 7. november 2020.

I september ble Danmarks regjering og støttepartiene enige om å innføre en samtykkelov for voldtektssaker. Loven innfører at alle parter, også i parforhold, må gi klart samtykke til sex. Alle parter må sørge for, enten gjennom handling og/eller ord, at det gjøres frivillig og med samtykke, for uten samtykke kan sexen bli regnet som voldtekt.

En seier for argentinske kvinner

I desember vedtok Argentina at jenter og kvinner skal få tilgang på trygg og lovlig abort, og bli det tredje landet som tillater selvbestemt abort i Sør-Amerika. Argentina har hatt en streng abortlov der abort kun har vært tillatt dersom kvinnen er blitt voldtatt eller hvis fødselen medfører fare for liv og helse. Det nye vedtaket innebærer at man kan ta abort frem til 14. uke i svangerskapet. Feministbevegelsen i Argentina har i over 30 år kjempet for lovlig abort og mange mener at vedtaket er et viktig vendepunkt for landet, der den katolske kirken står sterkt.

Selv om det i 2020 ble gjort store fremskritt i kampen for likestilling har vi fortsatt en lang vei å gå.

I flere land har vi sett at koronakrisen har påvirket kvinners og LHBTQ+-rettigheter negativt. Kampen er ikke slutt, og jeg håper at 2021 fører til at enda flere for like rettigheter og muligheter i samfunnet, uavhengig av hudfarge, kjønn, funksjonsevne, religion eller legning.