Koronavold ‒ den skjulte volden
Forskning viser til at når arbeidsledigheten øker, det er økonomisk krise, og det er mulighet for å drikke hele dagen, så øker volden i hjemmet. Dette skjer i Norge nå som en følge av koronakrisen.
For mange familier er det å være hjemme i lag en fin ting, med muligheter for masse fellesaktiviteter og kos.
Tenk deg istedenfor at nå er mulighetene der til å utøve vold hele dagen. Ved å stenge skoler og barnehager blir nå de barna som ikke har det bra hjemme gående i konstant uro og frykt for vold.
For mange er skolen, barnehagen og jobben et fristed fra volden, et pusterom. Nå må derimot mange tilbringe 24/7 med sin voldsutøver, som kanskje er ekstra sint fordi de selv er permittert og det er mindre penger å rutte med.
NRK skriver om koronaepidemiens paradokser, hvor et av punktene er at færre folk tar kontakt med helsevesenet for hjelp. Det er flere lag av befolkning koronaen treffer: de som ikke tør å ta kontakt med helsevesenet pga. smitte, slik som eldre, kvinner og menn som opplever vold i hjemmet, barn som ikke har noen andre å støtte seg til og som trenger helsehjelp.
Ved å være hjemme hele dagen og natten, er det vanskeligere for voldsutsatte å melde ifra, men også vanskeligere for andre å melde ifra om vold de ser, siden alt er stengt nå. Volden er vanskeligere å oppdage og melde ifra om for alle. Dette er noe regjeringen tar hensyn til i henhold til åpning av skoler, at for mange er det viktig å komme seg bort hjemmefra, få seg et trygt sted melder Trønderbladet.
Faren for omsorgssvikt for de minste barna har ført til en kartlegging av disse, og med et håp om at de kan få et tilbud i disse koronatider. Å ha et trygt sted er for mange viktigere enn man skulle tro, og er noe som blir brukt som et hjelpemiddel i psykiatrisk behandling, men som det dessverre er lite av for mange. Dette har ført til at helsepersonell som jobber i psykiatrien, slik som barnevernsansatte og de på krisesenter er nå å betrakte som nøkkelpersonell og må jobbe. Det antas dermed at det blir å komme flere henvendelser til psykiatrien i tiden framover, både for barn og unge.
Vold i hjemmet skal ikke skje. Alle skal kunne føle seg trygge i sitt eget hjem, om det er psykisk, fysisk, seksuell, materiell eller økonomisk vold, mot barn eller voksne, så må vi som samfunn legge til rette for at dette ikke skjer.
Tenk deg å være det barnet som gruer seg til ferien, fordi de vet at de blir bare hjemme med sin egen voldsutøver. Tenk deg at dette er hverdagen nå til mange barn og voksne i Norge. Og det vedvarer.
Liste over hjelpetelefoner og chattetjenester:
For voksne:
For barn og unge:
- Alarmtelefonen for barn og unge (døgnåpen): 116 111
- Kors på halsen (har også chattetjeneste): 800 333 21
- Mental helses hjelpetelefon: 116 123
På Helsenorge.no finner du en oversikt her over enda flere hjelpetelefoner og tilbud.
Nettsiden dinutvei.no er en nasjonal veiviser ved vold og overgrep med egen oversikt over hjelp å få i disse koronatider.
Stine Sofie stiftelsen er en flott nettside for hjelp for barn og unge som er utsatt for overgrep og vold.
Kunnskapssenteret Forandringsfabrikken har råd fra barn til barn som blant annet sier følgende:
"Det er en litt rar tid, og det kan være mange ting som kjennes vondt akkurat nå. Hvis du har en person du stoler på, så kan du snakke med han eller henne om hvordan du har det. Før du snakker med personen er det lurt å snakke om at det du sier ikke skal sies videre uten at du har vært med å avtale det. Husk at du er verdifull og gullgod."
Danne lea SÁNAG, Sámi klinihkka ovttasráđiin NBR:ain álggahan telefovdnafálaldaga, gos fállat neavvuma ja ráđđeaddima mánáide, nuoraide ja ollesolbmuide geat rahčet. Neavvuma ja ráđđeaddima sáhttá oažžut davvisámegilli dahje dárogilli, sáhttá maid šiehtadit Skype-čoahkkima.
Mánát ja nuorat sáhttet riŋget čuovvovaš nummarii: 907 90 489
Ollesolbmot sáhttet riŋget čuovvovaš nummarii: 941 36 684
Min olahat buot árgabeivviid gaskal 08:00-15:30. Fálaldat bistá miessemánu 30. beaivái.
For reindriftssamene er dette året ekstra utfordrende. De har rovdyrsproblematikk, beite- og forkrise, og koronavirus.
Derfor har SANKS, Finnmarkssykehuset i samarbeid med NRL opprettet hjelpetelefon, tilgjengelig på nordsamisk og norsk. Fram til 30.mai vil tilbudet være tilgjengelig på hverdager mellom 08.00-15.30
For barn og unge: 907 90 489
For voksne: 941 36 684