Hvor bra funker egentlig hverdagsaktivisme?
Tekst
Mange bekker små utgjør en stor å? Eller?
Jeg er hverdagsaktivist.
Jeg bruker handlenett. Får dårlig samvittighet når jeg tar fly i stedet for tog, men gjør det som oftest uansett. Kjøper klær brukt og har innført shoppestopp for 2018. Jeg unner meg noe økologisk mat når stipendet kommer. Matavfallet mitt blir kompostert.
Som mange andre er jeg opptatt av at mine hverdagshandlinger skal ha en positiv effekt. De skal også være i tråd med mine generelle verdier og oppfatninger. Det føles godt, og nesten litt luksuriøst å åpne baderomsskapet, som er minimalistisk innredet med nøye utvalgte og utprøvde produkter som skal være grønne, helt naturlige og verken skadelige for meg eller miljøet. Det skader heller ikke at de har fint Instagramvennlig design.
Men funker det?
Flere av de trendy livsstilsbevegelsene som minimalisme, Green living, Zero Waste, Slow Food og veganisme, skriver seg inn i diskursen om at enkeltindividers handlingsmønstre både kan gi oss bedre liv, og kan bidra til en bedre verden. Livsstilene promoterer levesett som forstås som en måte å kunne frembringe positive samfunnsendringer.
Det er hverdagsaktivitetene som står i fokus. Våre vaner, smaker, forbruk, hobbyer, måter å snakke på og kle oss på.
Screenshot fra Instagram @packagefreeshop
De er også en erkjennelse av at enkeltindividet er en del av det større systemet som blant annet bidrar til natur- og miljøødeleggelser, klimaendringer, og opprettholdelsen av økonomisk og sosial ulikhet.
Der tradisjonelle sosiale bevegelser arbeider organisert, gjennom politisk arbeid og aktivisme for å endre på systemene og politikken i et samfunn, så rettes blikket og ansvaret i livsstilsbevegelsene innover mot den enkelte.
Kan summen av mange enkeltes handlinger virkelig bidra til systematiske/samfunnsmessige endringer?
I teorien ja. På den betingelse at flertallet tar del i bevegelsens handlingsmønstre.
Dette synet blir ofte sett på som naivt, og livsstilsbevegelser kritiseres for å ikke få til reell endring. Fordi, dessverre er det sjelden slik at en hel nasjon slenger seg på én bevegelse. Og de elementer som samfunnet plukker opp fra bevegelsen tar alt for lang tid å implementere og blir gjerne små i forhold. Som for eksempel kjøttfri mandag, inspirert av veganisme. Eller å ta med egen termokopp til kaffebaren, inspirert av Zero Waste.
Les også Less is more: en bevegelse for et bedre liv.
Finnes det fortsatt håp for oss (naive) håpefulle, som ikke er tradisjonelle politiske aktivister?
Tidligere har sosiale bevegelser vært forstått som mest effektive for samfunnsendringer. Forskere innen “Social Movement Studies” fra USA mener at vi må revurdere det tradisjonelle skillet mellom sosiale bevegelser og livsstilsbevegelser i dagens samfunn. De har studert hvordan skillet mellom private handlinger som mer diffuse og selvsentrerte, og organisert deltakelse som mer effektiv for endring, brytes ned. Det erstattes med en forståelse av at det foregår krysninger på tvers av de to bevegelsesformene. Verken individuelle handlinger og deltakelse i sosiale bevegelser, eller personlig endringer og samfunnsmessige endringer trenger nødvendigvis å være gjensidig utelukkende for hverandre.
Hva er livsstilsbevegelser?
Livsstilsbevegelser skiller seg fra tradisjonelle sosiale bevegelser ved at hovedfokuset er på individuelle handlinger.
Dette med ideen om at mange personers handlinger vil kollektivt bidra til samfunnsmessige endringer.
Økt forespørsel fra kunder om økologisk mat, eller vegetarisk/veganske retter vil, ifølge denne tankegangen, føre til at butikkene begynner å selge slike matvarer og produkter. I forlengelsen vil det også oppmuntre til mer økologisk og bærekraftig jordbruk.
Dagligdagse handlinger
Screenshot fra Instagram @packagefreeshop
Et annen sentral aspekt ved livsstilsbevegelser er at man deltar i bevegelsen kontinuerlig i ens private liv, gjennom dagligdagse handlinger. Enkle handlinger som å kjøpe økologisk mat eller lage vegetarisk mat, med et større samfunnsmål i sikte.
Les også Enkle hverdagsgrep for et bedre liv.
En meningsfull identitet
Det tredje, og mindre åpenbare, kjennetegnet ved livsstilsbevegelser som forskerne trekker frem er at de handler om ens identitet. Det handler om å skape en personlig meningsfull, og moralsk identitet hvor ens handlinger er i tråd med ens verdier. Man skal være et uselvisk og bra menneske – ha ‘a desirable identity’.
Suksessen av ens handlinger måles ikke nødvendigvis ut ifra samfunnsendring, men på et personlig nivå. Det er nok å vite med seg selv at en for eksempel lever et bærekraftig liv, eller ikke bidrar til dyremishandling.
Der tradisjonelle sosiale bevegelser har en organisert struktur, har livsstilsbevegelser ofte en mer diffus form for organisasjon. “Imaginære fellesskap” er hovedsakelig hvordan disse bevegelsene er strukturert, samtidig som at det også er gjennom sosiale medier, forum, ens personlige omgangskrets o.l..
Individualisering av samfunnsaktivisme
Fokuset på individet og hverdagslige handlinger er et aspekt som gjør livsstilsbevegelser mer sårbare for kritikk. Resultater er vanskelige å måle, og i kontrast med sosiale bevegelser, retter de ikke åpen kritikk mot makthavere, institusjoner eller styresett, men mot å endre kulturelle normer og praksiser. Det blir en individualisering av samfunnsaktivisme – og en ‘politisering’ av hverdagslivet. Det er først og fremst oss, menneskene, som må forandre oss.
Har identitet blitt det moderne ‘kampstedet’ for samfunnsendringer? I vår individualistiske tid er dette et interessant spørsmål å stille seg selv.
Mye kan skje i rommet mellom sosiale bevegelser og livsstilsbevegelser
Livsstilsbevegelser per se endrer ikke samfunnet. Men livsstilsbevegelser og sosiale bevegelser går ofte hånd i hånd, eller så er det en flytende overgang mellom den sosiale bevegelsen og livsstilsbevegelsen. Det innebærer at de som engasjerer seg i en sosial bevegelse ofte også tar del i en tilhørende livsstilsbevegelse, som en del av det å bygge en moralsk identitet. Gjennom livsstilsbevegelsen blir ens politiske og sosiale meninger til fysiske, målbare handlinger i ens liv.
Studien peker også på at veien fra å engasjere seg i en livsstilsbevegelse, til å delta i en sosial bevegelse er kort. Det er gjerne enklere å identifisere seg med, og delta i en livsstilsbevegelse enn en sosial bevegelse, fordi de er mer håndfaste og man ‘utøver’ sine politiske og moralske verdier som en del av dagliglivets vaner og handlinger.
Et håp er at vi får bevegelser som utfordrer flere enn én type maktstrukturer, som resulterer i både materielle (politiske, systemendringer o.l.) og symbolske endringer (hverdagslivets handlinger, kulturelle normer o.l.).
Livsstilsbevegelser og hverdagsaktivisme klarer kanskje ikke å flytte fjell alene – men er viktige påminnelser om å kjempe videre for våre verdier og vårt mål om en bedre verden.
Et eksempel hvor endrede hverdagshandlinger har blitt til strukturpolitikk: