Hvordan ble second hand klær så kult?
Second hand er et annet ord for brukte gjenstander. Brukte klær og tilbehør er i vinden nå som aldri før. Men det er jo gamle klær som kanskje har ligget på et loft eller i en kjeller. Hvordan endte vi opp med å tenke at det er noe unikt og kult? Slik har det ikke alltid vært. Så la oss starte med å se hvor reisen til second hand startet.
I gamledager var det mer fokus på å bevare klær og ting så lenge man kunne, eller reparere dem. Man sydde de fleste klærne sine selv. Da brukte man plaggene helt til de ble hullete og slitte, og deretter klippet de opp for å bruke stoffene til kluter og lignende. Den gang var det ekstra viktig å være sparsommelig og ikke kjøpe mer enn nødvendig.
Da årene gikk og man nærmet seg slutten av 1900-tallet, begynte masseproduksjonen av klær og tilbehør for fullt å sette sitt preg på forbrukersamfunnet.
Tankemønsteret ble da endret. Det ble enklere å få kjøpt mer klær i butikken, og menneskenes overforbruk startet.
Bruktbutikkenes historie
Bruktbutikkens historie startet i USA med for eksempel «Goodwill» i 1902. Det er en bruktbutikk som finnes overalt i USA og er en fin mulighet for de som ikke har så god råd, til å kjøpe fine klær. I nyere tid er det ikke bare de med lav inntekt som handler der, men derimot folk fra alle lag av befolkningen. Noe annet som skjedde på den tiden var at «Frelsesarmeen» (Salvation Army) ble grunnlagt i London i 1865, av ekteparet Catherine og William Booth. «Fretex», en populær norsk bruktbutikk, drives av Frelsesarmeen. Den første Fretexbutikken i Norge åpnet i Bergen i 1971. Nå har vi i alt 50 Fretexbutikker, inkludert en nettbutikk. I 2019 var omsetningen deres 580 399 808 kroner, som tyder på at dette er et vinnende konsept. Fretex har 3000 innsamlingsbokser fordelt over hele landet, som bidrar til å omfordele klær slik at de får et lenger liv.
Det finnes også et hav av andre gode bruktbutikker i Norge, slik som «UFF», «Robot», «Velouria Vintage» og «Frøken Dianas Salonger», bare for å nevne noen i Oslo.
Frøken Dianas Salonger har mottatt prisen fra Oslo Fashion Awards for Oslos beste motebutikk. I Trondheim har vi bruktbutikker som Prisløs og Sarah Panter. Second hand har gått fra å være en mulighet for folk som ikke har så god råd, til noe mange typer mennesker liker.
Et unikt uttrykk
Måten man bruker second hand-klesplaggene, som man kan mikse og matche til mange forskjellige antrekk, gjør det enklere for folk å uttrykke sin identitet og den de vil være. Og siden second hand har blitt kulere den siste tiden, er det også mer aksept for dette. Det er en gylden mulighet til å vise sin kreativitet og særegenhet. Det tilbys unike second hand klesplagg som du sjelden finner i de typiske mainstream-butikkene. Dette kan også kan være litt dyrere vintage-plagg. Med vintage mener man plagg som er eldre enn 20 år.
Bruktkjøp på nett
Det finnes mange apper og nettsteder hvor folk selger og kjøper brukte klær og tilbehør. For å nevne noen er «Finn.no», appen «Tise», appen «Shpock» og «Fjong», både kjente og bra. Finn.no er det største nettstedet i Norge for kjøp og salg av nytt og brukt. Tise skriver følgende: «Vi mener at gjenbruk er både viktig, og trendy, og ser det også fra den stadig økende bruken av Tise». De skriver også at det i 2018 ble solgt nesten 700 000 plagg, for om lag 30 millioner kroner gjennom appen (personlig kommunikasjon med Tise). Shpock er en app som ble lansert i 2016, og er hyppig brukt. Fjong er en utleiemulighet for klær og tilbehør på nett.
Mange kjendiser fronter budskapet om at second hand er kult, ikke rart og stygt, gjerne via sosiale medier. Det er inspirerende å se på blant annet Instagram de menneskene som skaper karrieren sin ved å kombinere kule bruktplagg. Noen av de som gjør det bra er Inti Wang som @blaawang, Pål Mikael som @paalmikael, Radical Broccoli-søstrene som @radicalbroccoli og Aleksine Piiksi som @piiksigram og pop-up – og konseptbutikken Ditto Pop Up som @ditto.pop på Instagram. Jenny Skavlan en kjent designer, blogger, forfatter og blir ofte omtalt som en «redesign-dronning». Med redesign menes det å gi gamle ting nytt liv. Hun inspirerer mange på bloggen sin, gjennom tips og oppskrifter, til å se sjarmen i bruktplagg, eller å gjøre dem om til noe man vil gå med. En annen kjent person som bruker second hand plagg er for eksempel kronprinsesse Mette Marit.
Å se secondhand i et miljøperspektiv og være bevissthet rundt det, er viktigere i dag enn noensinne.
Man ser at bruk-og-kast-mentaliteten er blitt svakere, og det er særlig unge mennesker som gir oss grunn til å ha håp for framtiden. Byttemarkeder, byttekvelder og hippe loppemarkeder arrangeres landet over. Et eksempel på dette er Veloloppis – salg av klær, sko og annet hos kafeen Oslo Velo. Ved å velge å kjøpe secondhandplagg framfor nye plagg, sparer man miljøet for utslipp av farlige gasser og transport over lange strekninger. Klesindustrien er en miljøversting.
«Miljøet fortjener at vi bruker klær og andre ting så lenge som mulig. Bruk det du har en gang til, og en gang til, og en gang til og så videre. Det som er for ødelagt til å brukes en gang til, eller til å gjenbrukes, kan det kanskje lages noe nytt av?» Dette er et utdrag fra beskrivelsen til gjenbruksprosjektet til Fretex “En gang til…”.