Slow fashion: skapelsen av arbeidsplasser i indiske landsbysamfunn

I en landsby i Bihar i India møtte vi 23 kvinner. Kvinnene har alle et ønske om å få seg en trygg jobb med anstendige arbeidskontrakter. Noe som har vært vanskelig tidligere på grunn av ekskluderende faktorer som: lange avstander som gjør at de ikke føler seg trygge på vei til jobb, at de ikke føler seg ivaretatt når de er på jobb, i tillegg til lite fleksible arbeidskontrakter og dårlige lønnsordninger. Dette skal vi endre på ved å starte med å tilby 10-12 lokale kvinner som vil ta del i prosjektet fra oppstarten i september fem timers arbeidsdager med varmrett, kort vei mellom hjem og jobb, et inkluderende arbeidsmiljø, levedyktige lønninger, pålitelige kontrakter og forsikringer, fri under høytider, og ikke minst så skal det være trygt for dem å delta.

Drømmer om å bli motedesigner
Under feltturen vår ble vi fortalt flere sterke historier. Det var spesielt en som satt seg under huden på oss. Vi besøkte denne unge kvinnen på hennes arbeidsplass.

Pooja har drevet sin egen tekstilbedrift i tre år. Hun forteller oss om drømmen om å jobbe som motedesigner. Da Pooja var 15 år ble hun giftet bort. Som en del av tradisjonene var det forventet at hun sluttet på skolen og flyttet til en annen landsby så at hun kunne være husmor i hennes ektemanns hjem. Landsbyen som hennes ektemann bodde i var veldig avsidesliggende med få muligheter for Pooja til å fortsette utdanningen.

Ektemannen hadde sluttet på skolen før han i det hele tatt lærte å lese, og den nye familien mente derfor at Pooja hadde gått på skolen lenge nok. Pooja gjorde det bra på skolen i Sujata landsbyen, og hun hadde allerede startet smått med syoppdrag for venner og familie. Pooja hadde ingen interesse av å flytte fra landsbyen sin. Derfor tilbød hun mannen sin om å flytte inn med hennes familie, så hun kunne fortsette utdannelsen og følge drømmen om å en dag starte sin egne tekstilbedrift. Han nektet, og Pooja var møtt med et dilemma.

Trosset sosiale forventninger for å følge drømmen sin
På tross av sosiale forventninger bestemte Pooja seg for å bli hos sin egne familie i Sujata landsbyen, så hun kunne følge drømmen sin. I dag har Pooja en mastergrad i historie, hun eier sin egen skredderbedrift i sentrum av Bodhgaya og er moren til ei lita jente. Hun har flere års erfaring med å drive sykurs for kvinner. Nå skal hun jobbe som sylæreren ved vår bedrift. Som en nøkkelspiller i prosjektet vil hun bli satt i kontakt med våre designere, og delta i utformingen av produktet.

«Jeg ønsker å lære andre kvinner til å bli mer selvstendige, så at de kan ta vare på seg selv. Jeg skal sørge for at alle forstår viktigheten av å bestemme over sin egen inntekt!» svarer hun på spørsmålet om hvilke forventinger hun har til rollen sin.

Sosiale forventninger om giftemål som et hinder for videre utdanning
«Nina», på 21 år som ønsker å jobbe med oss som syerske var en annen kvinne vi intervjuet. Hun ble nettopp ferdig med en bachelorgrad i psykologi, men da vi spurte om hun ønsket å jobbe som psykolog sa hun: «jeg tror ikke det går. Jeg er 21 år og må snart gifte meg».

I store deler av India er det forventet at kvinner skal gifte seg med en mann fra en landsby som er minst 10 km unna. Vi ble forklart at dette var for å gjøre det lettere for bruden og familien hennes å takle at hun separeres fra sin egne familie og flytter til ektemannens hjem.

Det er kanskje sant. Samtidig skaper det store vanskeligheter for Nina å opparbeide seg en karriere. Nettverket hun bygget seg opp under studiene har ikke noe å si hvis hun flytter til en annen by, og ved å flytte inn i et hjem hvor ingen kjenner henne kan det være vanskelig å forklare at hun heller ønsker å videreutdanne seg framfor å hjelpe til i hjemmet og bli gravid med det samme. Ninas arbeidsperiode med oss blir sannsynligvis kort, men vi ønsker at hun tar med seg ferdigheter og en økt selvtillit som kanskje gjør det lettere for henne å ta del i bestemmelser sammen med hennes nye familie.

En sister-hood arena
Historier som Pooja’s og Nina’s er ikke sjeldne å finne, og sosiale forventninger til unge jenter setter sterke begrensninger for friheten til å leve opp til egne drømmer. Idealet er at tekstilbedriften i Sujata skal bli en ”Sister-hood” arena hvor de lokale kvinnene kan drøfte dagligdagse utfordringer, ta beslutninger i driften, og oppnå høynet selvtillitt igjennom det å tilegne seg nye ferdigheter. Produktene som selges via våre kanaler i Norge vil på den måten fortelle en historie om kvinnen som har laget produktet og hennes lokale kultur.

Vår lokale samarbeidspartner er i skrivende stund i gang med å bygge en ny etasje på den lokale skolen som vil bli det nye arbeidslokalet for 12 kvinner i Sujata fra September. Når bygningen står ferdig skal vi kjøpe inn symaskiner og tekstilmateriale, slik at opptreningen og produksjon kan starte.

Better Living Projects har som mål å skape trygge arbeidsplasser, med gode lønninger og lange kontrakter, for 30 kvinner i Sujata landsbyen innen 2023. Dette skal gjøres gjennom satsning på etisk mote som kan selges i Norge. På denne måten bidrar salg av «slow fashion» produkter til å gi kvinnene en inntekt de selv bestemmer over, økt status i samfunnet og med en ny inntekt kan de sende barna på skole! 

Vil du være med på å skape muligheter for kvinner som Nina og Pooja? Sjekk ut Better Living Projects og kampanjen for å realisere dette.

Sammen skaper vi muligheter!