Et økosystem

Et økosystem. Tenk på det som et system, med et samfunn av arter i samspill som over tid og gjennom evolusjon har innfunnet seg en balanse, med hverandre og med miljøet de befinner seg i. Slik som deres tilpasninger er gjort dem avhengige av hvordan det lokale miljøet er, er artene også avhengige av hverandre, gjennom næringsnettet og tjenester de bidrar med gjennom sin tilstedeværelse. Tjenester som at planterøtter holder på vannet i jorda, slik at flere andre plantearter kan leve der, mens noen andre bidrar med viktig næringstilførsel til jorda gjennom spesielle tilpasninger, som andre igjen kan dra nytte av i symbiose.

De planetene som er avhengige av tilstedeværelsen av noen andre, kan igjen bringe med seg nye arter. Som dyr, som livnærer seg av plantene, gressetere eller pollinatorer og andre insekter. Med gresseterne kommer andre predatorer. Fugler og andre insektetere, og større predatorer. Mange arter er avhengige også av predatorer, både for å opprettholde en sunn populasjon innad i arten som blir spist, og for at et større mangfold av arter kan være tilstede i samme økosystem. Det være seg også et beitetrykk fra gressetende predatorer, som holder dominerende planter nede, slik at flere andre kan vokse til.

Den utryddende Allee-effekten

Når noen arter i et slikt samfunn blir redusert i antall til et visst nivå, som et vippepunkt, vil ikke de gjenlevende individene klare å bære arten fram lenger. Det er ikke snakk om at det er to hanner igjen i populasjonen og ingen hunn å pare med, det kan være langt flere igjen. Det er i stedet flere grunner for at det vil gå nedover og at de ikke er til å redde, som innavl og redusert motstandsdyktighet mot naturlige svingninger i miljøet slik at alle kan dø ut. Dette er kalt Allee-effekten. Forsvinner én populasjon av en art i et økosystem, som del av et stort næringsnett, vil alle som er avhengige av dem stå i fare for å forsvinne. Både oppover og nedover i næringskjeden.

Det internasjonale naturpanelet varsler dramatisk naturødeleggelse

Skremmende nok er dette situasjonen for mange arter i dag. Nærmere 10 % av alle verdens dyre- og plantearter, ifølge rapporten til IPBES som kom i mai. IPBES er FNs naturpanel, som funker som klimapanelet, IPCC, men istedenfor å studere endringer i klima og vær som følge av global oppvarming, studerer naturpanelet naturen med arter og habitater og økosystemer

Global oppvarming har stor effekt

Global oppvarming har en stor effekt på arter og økosystemer, hvor det er varierende hvordan de takler en drastisk endring i klima og deres miljø. Noen migrerer, flytter seg til kaldere områder, noen er av den opportunistiske typen som tar hva de får. Så er det mange som ikke kan endre måten de lever på, og dør ut. Artene som forsvinner fra et eksisterende økosystem de er en del av, gjør at de gjenværende står enda mer sårbare igjen.

Menneske sitt ressursbehov som trussel

Oppå dette kommer mennesket som en direkte trussel, i form av ressursbehovet vårt. 60 milliarder tonn hvert år, for å være presis. Bare én fjerdedel står igjen av natur i verden som ikke er berørt av menneskelige inngrep. Én fjerdedel til de 8 millionene av andre arter enn oss. Hvorpå 1 million av dem er truet av utryddelse på grunn av menneskelig aktivitet, med tap av leveområder og overutnyttelse av naturressurser.

Allee-effekten starter og vi må gjøre noe med det

Arter med en rolle i det opprinnelige økosystemet emigrerer eller dør, og de gjenværende artene står desto mer sårbare tilbake mot habitatødeleggelser og klimaendringer. Når leveområdene blir redusert til et slikt nivå de er på nå, og artsbestandene deretter, begynner også nevnte Allee-effekt å virke inn. En slik markant redusering av leveområder hindrer mange arter i å ha levelig bestandsstørrelser. Og derfor er 10% av verdens arter allerede å regne som utryddet.

Vi er også en art på denne jorda, og er med det også avhengige av naturen og økosystemtjenestene en sunn natur bringer. Det er grunnlaget for vår overlevelse.

Dermed blir vår privilegerte nytelse av naturens goder også til vårt største problem – vi bruker rett og slett opp vårt eget livsgrunnlag. Og da bør man starte å skjønne hvorfor det er et problem at vi står overfor den sjette masseutryddelsen i jordas historie. Da bør man kanskje se konsekvensene av å leve som vi gjør, og skjønne hvor viktig det er å gjøre noe med det. Med en selv og hele samfunnet.

Et samfunn som er basert på bruk og kast, kortsiktig profitt og økonomisk vekst. Det går ikke lenger - det må stoppe og det må snu. Samtidig som vi må redusere forbruket vårt og slutte å ødelegge hva som fortsatt finnes, må naturen gjenreises. Leveområder må tilbakeføres, som et tiltak for karbonfangst og for å ivareta jordas gjenlevende arter. Og naturen må gjenreises også for å kunne ivareta oss.