Kjære arbeidsgiver, du kan ikke vinne uten å våge!

Petter Stordalen og Stormberg er eksempler på arbeidsgivere som ikke kun har inkluderende arbeidsliv (IA) som noe de smykker seg med på papiret. De jobber for å gjøre det i praksis. Ikke for å «være snille», men fordi de genuint har troen på at alle har ressurser, at alle kan bidra og at alle kan få til noe, hvis de får sjansen til det.

Jeg er for tiden selv arbeidssøker, etter å ha blitt ferdig med bachelor i Sosialt arbeid, som gjør meg til sosionom, sommeren 2018. Ønsket mitt var å komme ut i arbeid fra august 2018. Livet kastet meg en virvelvind av sitroner og jeg ble såpass satt ut av posttraumatisk stressyndrom (PTSD)  at ordinært arbeid måtte settes på vent. Isteden ble det arbeidsavklaringspenger (AAP) og andre nødvendige tiltak, som behandling og arbeidstrening som saksbehandler i NAV. Sensommeren 2019 ble jeg igjen klar for det ordinære arbeidslivet.

Jeg har bladd meg gjennom hauger av annonser, søkt på en mengde stillinger og vært på en del intervjuer, uten at det har medført at jeg har fått jobb. Ikke enda. All den tid jeg har brukt på jobbsøking, uten at det er vitenskapelig forskning, kan det virke som det er to grupper (blant andre) som i utgangspunktet stiller ganske langt bak i køen; kandidater som har lite erfaring eller er nyutdannet og kandidater som har hull i CV.

Jeg forstår også at ikke alle kan gjøre alt. En som har jobbet i barnehage har liten forutsetning for å gjøre jobben til en kirurg, uten å ha tatt nødvendig utdannelse. I visse type yrker kreves det kanskje også helt spesifikke ferdigheter eller kunnskaper. Jada, poenget mitt er satt på spissen, men det følgende gjelder der en kan anta at et menneske har personlig og/eller faglig kompetanse til å utføre jobben: Noe som går igjen i stillingsannonser er at det er ønskelig med erfaring. Noen ganger spesifisert som minst ett års erfaring, av og til mer. Ofte står begrepet «erfaring», sammen med en av følgende begreper; krever, må ha eller bør ha. La oss se litt på det.

På en side kan jeg forstå at arbeidsgivere ofte ønsker de med best eller mest erfaring. De som ikke er «for unge»og heller ikke «for gamle». Det kan spare tid og kostnader i opplæring. En kan anta at en ansatt med erfaring allerede vet hva de skal gjøre, forstår anvendte systemer eller programmer. I alle fall i ganske stor grad. Jeg har nylig fått høre i forbindelse med et intervju vedrørende et seks måneders vikariat hos NAV, at jeg hadde god erfaring med fatting av vedtak, men for lite erfaring med oppfølging. Derfor var det en som fra før hadde mer erfaring med dette som fikk jobben, da trengte de ikke bruke tid på opplæring, siden ansettelsesforholdet var så kort.

Kravet om erfaring er greit nok og i noen tilfeller helt nødvendig. Likevel er dette kravet ofte ganske ekskluderende for mange, også når det ikke trenger å være det, og inkluderende for de få. I ytterste konsekvens har du kanskje tapt akkurat det tilskuddet du trengte, en stor ressurs. Dessuten kan nye tilskudd med lite erfaring ha et friskt blikk på ting, komme med nye perspektiver og være et friskt pust.

Så er det de med hull i CV`n. Det hullet kan være forårsaket av forskjellige årsaker. Hvor flink er du som arbeidsgiver til å spørre en mulig ansatt; hva er grunnen til hullet i din CV og hvordan kan det du har gjort i den tiden brukes til en styrke i jobben? Folk kan ha hatt en sykdom, valgt å reise, fokusert på familieliv, tatt vare på andre eller rett og slett hatt problemer med å få seg jobb, til tross for utallige søknader.

Som arbeidsgiver ville jeg vært nysgjerrig på det hullet i CV`n. Både for dem jeg hadde valgt å invitere til intervju og dem jeg i utgangspunktet hadde tenkt jeg skulle ekskludert, på grunn av hullet i CV`n. Som arbeidsgiver, tenker jeg at en er best tjent med å tenke det beste. Jeg håper og tror at folk som søker på stillinger, i utgangspunktet faktisk ønsker jobben. Hadde jeg sittet ansikt til ansikt med en som har vært ute av arbeidslivet i lang eller kort tid, eksempelvis grunnet fysisk eller psykisk sykdom, ville jeg tenkt; hva enn du har vært igjennom, så sitter du her nå, klar til arbeid. Du har altså kjempet deg gjennom dine utfordringer også kom du ut på andre siden. Faktisk hadde jeg ikke bare tenkt det, jeg hadde sagt det til vedkommende. For det tyder på et menneske med viljestyrke, pågangsmot og med evne til å finne handlingsalternativer for å jobbe seg gjennom hva enn som har stått på. Det krever robusthet, styrke og tålmodighet. Kvaliteter jeg gjerne ville hatt på min arbeidsplass.

Kjære arbeidsgiver, jeg skjønner at det er mange om beinet og at du også må prioritere. Jeg skjønner at kunnskap, faglig og personlig kompetanse spiller en viktig rolle, noen ganger er det helt avgjørende.

Likevel; ønsker du at ansatte skal ha erfaring, gå foran som et godt eksempel og gi mennesker muligheten til å få denne erfaringen. Det er vanskelig å tilegne seg noe mange krever, hvis en ikke får muligheten. For alt du vet, sitter det et menneske som ønsker jobben du utlyser, som kunne utført jobben helt utmerket. Erfaring er bra og av og til nødvendig, men lang erfaring er ikke alltid avgjørende for at at noen gjør jobben sin godt.

Kjære arbeidsgiver, tør å satse. Du kan kan ikke vinne uten å våge!