Klimakampen: engasjementet må inkorporere antirasistisk arbeid
Tekst
Den globale klimakrisen er noe som påvirker oss alle. Den engasjerer mennesker i hele verden, og bygger samhold på tvers av landegrenser. På mange måter forener den oss, den gjør oss avhengige av hverandres innsats, og vi engasjerer og inspirerer hverandre fra alle verdens hjørner.
Men samtidig er klimaet og miljøet også med på å splitte oss. For konsekvensene av krisen, som tørken, flommene og de stadig mer voldsomme brannene fordeles ikke rettferdig blant jordens befolkning. Disse konsekvenser rammer først og fremst mennesker som allerede er marginalisert. Miljørasisme er et fenomen som har eksistert lenge, og defineres av Green Action som “... den uforholdsmessige effekten av miljøfarer for mennesker med melaninrik hud”. Dette er et fenomen vi har sett utallige eksempler på, og som det vil bli flere av i fremtiden.
Brannene i Australia påvirket landets urbefolkning, aboriginerne, sterkest. Flammene kvalte store deler av deres livsgrunnlag, og spiste brutalt opp viktige deler av deres historie. I USA blir anlegg som forurenser i stor grad bygget i afroamerikanske nabolag. Dette påvirker luftkvaliteten til menneskene som bor der, noe som fører til hyppigere forekomst av sykdom. Sykdom som ikke kan bli behandlet uten dyre forsikringer, i tillegg til at mennesker med afroamerikansk bakgrunn i større grad møter utfordringer for å få tilgang til medisinsk behandling enn majoritetsbefolkningen.
Kanskje denne kroppslige påkjenningen er med på å gjøre flere melaninrike enn hvite amerikanere dypt bekymret for klimaet vårt?
I tillegg til at flere kjenner på de brutale konsekvensene av klimaendringer og miljøødeleggelse, er også selve kampen for klima og miljø tøffere for mennesker som er marginalisert. I sin artikkel for Washington Post forklarer den amerikanske marinbiologen Ayana Elizabeth Johnson hvordan det å oppleve rasisme er svært tidkrevende og utmattende, og hvordan hun særlig i den siste tiden ikke har hatt kapasitet til å gjøre en så god jobb for klimaet som hun skulle ønske. Hun har i stedet brukt tiden på å lære, på å oppdatere seg på hva som skjer rundt henne.
Dette er for oss alle en tid for å lære. Tid for å la seg inspirere til både rettferdighet for alle grupper mennesker, og for klimaet og miljøet. For de to er knyttet tett sammen. Et bedre miljø uten klimaendringer vil føre til mer rettferdighet, og mer rettferdighet vil føre til et bedre miljø og færre klimaendringer.
Vi bør lytte til Johnsons egne ord:
"So, to white people who care about maintaining a habitable planet, I need you to become actively anti-racist. I need you to understand that our racial inequality crisis is intertwined with our climate crisis. If we don’t work on both, we will succeed at neither. I need you to step up. Please. Because I am exhausted".
I tillegg til å lære, signere kampanjer, delta på demonstrasjoner, og om mulig donere penger for å vise vår støtte til rettferdighet, kan vi ta aktive valg for et bedre klima og et bedre miljø i hverdagen og inkorporere anti-rasistisk arbeid i klimabevegelsen. På den måten kan vi bidra enda mer til en rettferdig verden.
🌱 Her er noen av instagramprofilene vi har latt oss inspirere og lære av i det siste, og vi håper du vil gjøre det samme: