Dame holder oppe plakatom verdensfred

Ta bort ditt privilegerte filter: se rasisme og diskriminering

2. juni 2020

En sak som dessverre beviser slike holdninger som er beskrevet i Hvitt privilegium i Norge: ville du ha byttet plass med meg? er Manshaus-saken, terroristen som drepte sin egen stesøster kun fordi hun var asiatisk. Drapet var rasistisk relatert og angrepet mot moskeen i Bærum likeså.

Under farens vitneutsagn sa han at han hadde hatt samtaler med Johanne Zhangjia Ihle-Hansen hvor hun tydelig hadde uttrykt frykt for sin egen stebror. Gjentatte ganger i farens vitneutsagn kan man lese at faren oppfattet sin egen sønn som truende, ekstrem, sint og til tider farlig. Så farlig at han vurderte å ringe politiet. Men det gjorde han altså ikke.

Med denne artikkelen vil jeg belyse at enkelte hvite ikke har filteret på når det gjelder rasisme og diskriminering av to grunner:

1. De er for privilegerte og anser ikke dette som et problem fordi det ikke finnes i deres sfære.

2. Som sakene fra USA viser og til dels i Norge – hvite vet at de har makt og misbruker denne. Bevisst. Ja, jeg sa det, det er bevisst. Dette er ikke opp til diskusjon om det er bevisst eller ikke, sakene snakker for seg selv.

Private eksempler

På samme uke mens videoen av drapet på George Floyd florerer rundt i mine sosiale medier, så får jeg samtidig enda flere private eksempler på at rasisme og hvit privilegium er et faktum her i Norge også.

En venn av meg med flerkulturell bakgrunn og som er farget, fikk innkallelse til jobbintervju rett etter at vedkommende brukte kjærestens norske etternavn som et privat sosialt eksperiment. Vennen min har søkt flere stillinger med sitt eget navn over flere måneder og ikke fått en eneste innkalling. Så fort vedkommende endret sitt etternavn til et norskt et så er det napp på første forsøk. Det kan man jo ikke la vær å stille seg undrende til akkurat.

En annen venn har hatt en god stilling i en statlige institusjon. Vedkommende har levert kvalitet og gode resultater i sin jobb, samt fått mye skryt av sin sjef. Så da det åpnet seg en stilling med samme oppgaver som vedkommende gjør i dag i samme avdeling, men med en høyere lønn og lederansvar i tittelen, så søkte selvsagt min venn på denne stillingen. Denne uken kom beskjeden om at min venn ikke får jobben, men personen som fikk jobben er en etnisk norsk person som ikke har halve kvalifikasjonene som det min venn har. Begrunnelsen for ansettelsen var:  «de vil gå en ny retning». Igjen veldig undrende beslutning gitt.

Vi har ikke alle samme utgangspunkt i Norge. Dette er en falsk idé i samfunnet vårt. Om samme utgangspunkt vil si at du som hvit etnisk norsk har 25% større sjanse til å bli innkalt til et intervju, enn meg som har flerkulturell bakgrunn så sier folk at det er likt utgangspunkt. Men det sier seg selv at det ikke er likt. Mitt startpunkt ligger 25% bak ditt. Dette er fakta.

Veien videre

Det jeg viser med denne artikkelen er fakta om at ting ikke er på stell, og at hvitt privilegium finnes like mye i vårt kjære lille Norge som i USA. Rasisme er ikke bare en sak som angår «oss», men den angår oss alle.

Vi begynner å bli et mer og mer blandet og multikulturelt samfunn, det er på tide at vi tar dette på høyeste alvor og ikke bare blir en sak som du ikke visste var en sak, kun fordi du var opptatt med andre ting. Men som du kanskje innser er sant allikevel når du får egne barn med en person med flerkulturell bakgrunn. Plutselig er det din sak likevel, selv om det var det i utgangspunktet.

Det er så mye å si i forhold til disse temaene, men min oppfordring er følgende:

  • Etnisk hvite majoritet: VÅKN OPP! Dette gjelder deg også, for selv om du sitter i ditt eget fredfulle hjørne og tenker at det ikke angår deg, så har du med din holdning bidratt til at det blir slik. Hva kan du gjøre? Er du antirasist og syns alt dette er forferdelige greier så vær åpen om det. Dette er ikke tiden for å være en antirasist i stillhet. Støtt oss i kampen. La oss være i forsete, for det er vår kamp, men vi trenger dere som støtte bak ryggen vår. Og forstå at din egen holdning rundt saken også er en del av hovedproblemet. Det gror faktisk ut av den. Ha ett bevisst valg av ord når du skal ytre deg om rasisme, raserelatert diskriminering. VÅKN OPP, rett og slett!
  • Minoriteter/mine egne: La oss sette ned foten. La oss få frem stemmen som vi har, fordi NOK ER NOK! Vær endringen du selv ønsker å se i samfunnet, hører du noe som er subtilt rasistisk, så si ifra. På en vennlig og god måte, men si ifra. Dette er heller ikke tiden for at vi skal bli stille. Dette er en kamp vi alle må ta.

Demokrati, tillit og rasisme

For å oppsummere det hele så mener jeg at et demokrati aldri vil oppnå sin høyde og styrke så lenge rasisme finnes. Og særlig når rasisme er så inngrodd i samfunnssystemet vårt og rundt kjøkkenbordene. Så lenge holdningene er subtilt underliggende hos de som ikke ser sitt eget privilegium, så vil dette fortsatt pågå.

Men la meg si det tydelig: jeg gir meg ikke, og jeg tror på en bedre verden. Men den blir ikke bedre med at bare en mindre gruppe kjemper kampen mens den andre forholder seg blind. Jeg syns det er på høy tid at vi får en omvendt integrering. Det er ikke bare minoriteten som må integreres inn i ett samfunn, men det er på høy tid at majoriteten virkelig forstår og setter seg inn i minoritetens utfordringer. Det tar alle mann i skuta for å komme til havn, for å si det sånn.

La oss ha en dialog. La oss skape kulturforståelse - en forståelse av at min realitet kan være ulik din, at det må respekteres og at det er helt greit.  Man trenger ikke nødvendigvis å være enig i alt, for alle har lov til å si sin egen mening. Men la oss holde relasjonen mellom oss åpent, kunnskapsbasert og respektfullt. Med det tror jeg vi alle vil komme langt.

PASSING ON THE MIC: Du kan også skrive om noe du bryr deg om