Koronakrisen: tiden for å skape en bærekraftig klimavennlig økonomi?

Den nye hverdagen har tvunget oss til å prioritere på andre måter enn tidligere, på flere måter. Både økonomi, våre sosiale liv, og våre konsumvarer er endret. Vi har blitt nødt til å prioritere det som er viktigst for oss, de nære. Det kjære.

Økonomiens nye hverdag

Et område vi har blitt nødt til å prioritere annerledes på er økonomien. Norge har sin høyeste arbeidsledighet siden krigen, noe vi tidligere har skrevet om her, og flere bedrifter søker om kriselån fra staten for å kunne klare seg gjennom denne perioden. En dårligere økonomi fører til lavere konsum, og vi prioriterer kanskje å bruke tid og energi på å få det hyggelig hjemme istedenfor å drømme oss bort til lange reiser.

Ikke bare privatpersoner og bedrifter, men også verden i sin helhet har havnet i en økonomisk krise. Vi har vært nødt til å prioritere smittevern fremfor produksjon og salg. De globale forbindelsene har slått sprekker også i form av stengte grenser, noe som har gjort det utfordrende å i det hele tatt holde hjulene i gang.

Den nye hverdagen påvirker klimaet

Den totale nedgangen i verdens økonomi har naturlig nok ført til et lavere konsum. Og mens vi mennesker holder oss inne, og ikke konsumerer mer enn det vi faktisk trenger, havner økonomien i en krise. Som et utilsiktet resultat av dette, har naturen fått en pustepause.

Denne krisen viser tydelig at alt henger sammen. Menneskers atferd påvirker økonomien i stor grad, og økonomien påvirker klimaet, som igjen påvirker vårt livsgrunnlag. Så enkelt, og så komplisert på samme tid.

Selv luften som ligger over Kinas største byer er ren, og kanalene i Venezia har klarere vann enn på alt for lenge, betyr ikke dagens situasjon at vi kan lette på klimakravene og flytte alt fremtidig fokus over på å redde økonomien. For da taper vi mot klimaendringene. NRK har nylig skrevet om fem måter korona kan skade klimaet på. Avlyste toppmøter, utsatt forskning og krisepakker er noen av punktene. Et toppmøte kan alltids holdes senere, og forskningen vil gjenoppstå. Det er derfor viktig at vi også i denne tiden behandler klima- og miljøspørsmål med største alvor. For det er en utfordring vi ikke kan utsette og senere redde av krisepakker.

Fremtiden avgjøres nå

Klima og miljøkrisen er ikke like akutt som et virus. Den er på mange måter mer diffus og mer uangripelig. Vi må likevel ta den på største alvor. Dersom vi kun fokuserer på å redde økonomien fra denne krisen, vil klima- og miljøproblemene slå hardt tilbake mot oss, og bli en krise som tar langt flere menneskeliv enn et virus. For som Fazlun Khalid skriver for euronews.com:

«There is no vaccine for climate change after the planet warms beyond 2 degrees Celsius - the «point of no return».

Samtidig som vi må fokusere på å redde verdensøkonomien, står vi ved et viktig veiskille. Et skille som vil avgjøre fremtiden til kloden vår. Vi kan gi krisepakker og fokusere fullt og helt på å redde økonomien så fort som mulig, eller vi kan fokusere på å skape en bærekraftig økonomi som baserer seg på fornybar energi og som vil gi oss en sikker fremtid. Dilemmaene er utallige, og de mulige utfallene mange.

En ting er sikkert, og det er at vi nå har en gyllen mulighet til å gjøre endringer til det bedre. Det er vårt valg. Vi kan velge hvilken fremtid vi vil ha, velge hva som skal fortsette å være viktig for oss.