Koronakrise; mistet jobben, permittert, student eller lærling?
De siste ukene har mange i Norge blitt arbeidsledige eller permitterte i forbindelse med koronakrisen. Å bli permittert er ikke helt det samme som å bli arbeidsledig, men betyr at arbeidsgiver midlertidig fritas for plikten til å utbetale lønn for en avgrenset periode, samtidig som arbeidstaker fritas fra plikten til å møte på jobb. De fleste av dem som har opplevd endringer i sin situasjon de siste ukene her til lands har blitt permittert.
Oppdaterte tall fra NAV viser at 10,7 % av arbeidsstyrken var registrert som helt ledige. Totalt var over 400 000 personer registrert som arbeidsledige ved utgangen av mars måned. Dette tallet omfatter alle permitterte, dem som er registrert som helt ledige, delvis ledige og dem som deltar på arbeidsrettede tiltak via NAV.
Historiske høyder arbeidsledige
Andelen arbeidsledige har vokst til historiske høyder, og her til lands har den aldri vært høyere i etterkrigstiden. Tallene viser at ledigheten er høyest i yngre aldersgrupper. For eksempel viser tallene at andelen helt ledige for aldersgruppen 20-24 år ved utgangen av mars var på 17,8 %. Det er betydelig høyere enn gjennomsnittet for hele befolkningen. Tallene tyder altså på at yngre mennesker rammes hardere av de siste ukers endringer i arbeidsmarkedet enn det tilfellet er for eldre generasjoner.
Det er i hovedsak to grunner til at yngre mennesker rammes hardere enn eldre aldersgrupper. For det første har yngre mennesker gjerne en løsere tilknytning til arbeidsmarkedet f.eks. i form av midlertidige arbeidskontrakter, deltidsstillinger eller lavere ansiennitet på arbeidsplassen - som øker risikoen for enten å miste arbeidsforholdet eller bli permittert. For det andre er det mange unge som ikke har hatt høy nok inntekt til å ha rett på dagpenger, som er en ytelse fra NAV man kan ha rett på dersom man blir arbeidsledig eller permittert. Dette gjelder gjerne for studenter som har deltidsjobber ved siden studiene, eller for lærlinger i lærlingperioden.
Økonomiske sikkerhetsnett å falle tilbake på
Regjeringen og Stortinget har kommet med en rekke tiltak de siste ukene for å sørge for at alle som er berørt av koronakrisen skal ha et økonomisk sikkerhetsnett å falle tilbake på.
Hvilke tiltak har vært de viktigste for yngre arbeidstakere, studenter og lærlinger?
Regelverket for å ha rett til dagpenger er blitt endret, slik at flere skal fylle vilkårene for å kunne få denne ytelsen. Dette gjelder både for dem som er blitt permitterte, og for dem som er blitt arbeidsledige. De viktigste endringene som gjør at flere unge nå kan ha rett på dagpenger er at kravet til hvor mye arbeidstiden må være redusert for å oppfylle vilkårene er endret fra 50 % til 40 %. I tillegg er kravet til hvor mye man må ha tjent de siste 12 eller 36 månedene nedjustert til henholdsvis 0,75 G og 2,25 G. G står for statens grunnbeløp i folketrygden, og er et beløp som settes av staten (og justeres hvert år) i forbindelse med utbetalinger av trygdeytelser. Siden 1. mai 2019 har grunnbeløpet vært på kr. 99 858. Det har i tillegg kommet flere andre endringer, for en full oversikt over endringene er denne listen et fint utgangspunkt.
Tiltak for studenter og lærlinger
For studenter og lærlinger som ikke fyller vilkårene til dagpenger er det igangsatt andre tiltak for å sikre disse gruppene økonomisk. For studenter består tiltakene i hovedsak av tre ting: For det første er fristen for å søke lån og stipend fra Lånekassen utvidet til 15. april. For det andre utbetales studiestøtten for resten av vårsemesteret 2020 samlet i april måned. Og for det tredje blir det mulig for studenter å søke om et tilleggslån på kr. 26 000, hvorav deler av tilleggslånet vil bli kunne omgjort til stipend. For mer informasjon om tiltakspakken for studenter, besøk gjerne Lånekassen sine nettsider.
Tiltakene for lærlinger som er permittert eller har mistet lærlingplassen er forankret i dagpengeregelverket. Enkelt fortalt går den ut på at lærlinger i løpet av våren vil kunne søke om dagpenger på ordinær måte - og motta dette på bakgrunn av inntekten man har hatt som lærling. Hvorvidt man beholder hele eller deler av lærlinginntekten som dagpenger, kommer an på hvor mye man tjente som lærling på permitteringstidspunktet eller ved opphør av lærlingplassen. For utfyllende informasjon, se gjerne regjeringen sine nettsider.
Dersom man befinner seg i en av de overnevnte gruppene og kan ha rettigheter etter de nye reglene som er vedtatt de siste ukene, kan det vært lurt å undersøke nærmere på NAV og Lånekassen sine nettsider - om man ikke allerede har gjort det.