Kvinnen som viste barn og unge over hele verden at de kunne være seg selv: skaperen av mummidalen Tove Jansson
- Tekst
Tove Janssons fortellinger om Mummitrollet og hans venner har rørt mange generasjoner rundt om i verden. Selv vokste jeg opp med 90-tallsserien og har latt meg fascinere av Mummidalens mange vesener. Jeg tror at historien om mummitrollet vekker mange følelser både hos barn og voksne. Selv om karakterene i Mummidalen er veldig gjenkjennbare, er det kanskje ikke like mange som er kjent med historien Tove Jansson.
I dag, 9. august, er det Moomins day, som også er Tove Jansson sin fødselsdag. Hun ble født i 1914 i Helsingfors i Finland og er mest kjent for sine bøker om Mummitrollet.
Tove var en tøff kvinne, og begynte sin karriere bare 15 år gammel i satiremagasinet Garm, der hun blant annet raste mot Hitler sitt regime gjennom ulike karikaturtegninger. Til tross for datidens strenge kjønnsroller, lot hun ikke rollene definere sitt liv. Hun ville ikke bli satt i bås, noe som har satt spor i kunsten, men også i hennes personlige kjærlighetsliv.
Tove Jansson hadde forhold til både kvinner og menn, og selv om likekjønnet ekteskap ikke var sosialt akseptert den gangen, valgte Tove likevel å være åpen om sin kjærlighet og seksuelle identitet. Homofili var kriminalisert i Finland fram til 1971.
“Jeg ble alltid forelsket i en person. Noen ganger var denne personen en mann, og noen ganger var det en kvinne. Men det viktigste var at jeg ble forelsket i den personen. ”
Ordene beskriver godt hennes tilnærming til kjærlighet og er gjenfortalt av forlaget og hennes venninne Helen Svensson i dokumentarserien om Tove.
Forbudt kjærlighet
På 40-tallet møtte Tove Jansson teaterdirektøren Vivica Bandler, som hun senere hadde et forhold med. Selv om Vivica ville beholde deres kjærlighet mer skjult fra omverdenen, var det vanskeligere for Tove å holde på hemmeligheten. I et av Toves største kunstverker “Party in the City”, er Vivica presentert. Tove har malt seg selv sittende foran et bord - bak henne danser Vivica sammen med en mann, der Vivica er gjenstanden for hennes hemmelige kjærlighet.
Forholdet mellom Vivica og Tove spilte også en rolle i Mummitrollets-verden, i form av duoen Tufsla og Vifsla. Navnene samsvarer med navnene Tove og Vivica, og er faktisk kallenavnene Tove brukte for henne og Vivica i brevene de utvekslet. Karakterene har også utviklet et eget språk som utenforstående har problemer med å forstå, noe man også kan se i sammenheng med kjærlighetsbrevene som Vivica og Tove utvekslet til hverandre. Tufsla og Vifsla bærer også på en stor hemmelighet - den store Kongerubinen, som stråler et rødt lys ut i universet. Det er ikke vanskelig å trekke linjer mellom Tufsla og Vifsla og Tove og Vivica sin forbudte kjærlighet.
Tove og Tooti - en vakker kjærlighetshistorie
Tove Jansson ville ikke bli satt i bås, og levde et nokså utradisjonelt liv sett i lys av datidens kjønnsroller. På grunn av at homofili fortsatt var kriminalisert, følte kanskje Tove at hun ikke kunne leve sitt liv til det fulle.
Men da hun i 1955 møtte den kvinnelige grafikeren og illustratøren Tuulikki Pietilä, skjønte Tove at hun hadde funnet sitt livs største kjærlighet.
"Jeg føler meg som en hage som endelig er vannet, slik at blomstene mine kan blomstre" skriver Tove til Tuulikki Pietilä sommeren 1956.
Tuulikki, som også hadde kallenavnet Tooti, var en inspirasjon for karakteren Too-tikki, som dukker opp i boken Trollvinter fra 1957. Too-tikki er en klok og rolig karakter som viser Mummitrollet inn i den rare vinterlige verdenen han har våknet til mens resten av familien hans fortsetter sin lange vintersøvn.
Forbilde både i livet og kunsten sin
Tove Jansson er ikke bare et viktig forbilde på grunn av sin karakteristiske strek og sin utrolige fantasi, men også den måten hun levde livet sitt på. Jansson viste barn og unge over hele verden at man kan være seg selv i Mummidalen. Hun viste også at man ikke trengte å følge kjønnsrollene, og at man ikke nødvendigvis måtte sette hverandre i bås. Man kan trygt si at Tove Jansson var forut sin tid. Selv om det er tjue år siden hennes bortgang blir hun fortsatt hylles som et ikon verden over.