Metoo-bevegelsen i Frankrike
- Tekst
Under Cesar-utdeling i Frankrike, fikk voldtektsdømte Roman Polanski prisen for årets beste regi med filmen «J'Accuse». Flere skuespillere forlot salen i protest da Polanski fikk prisen. Skal man skille kunsten fra kunstneren eller skal de forferdelige handlingene eller anklagene ha noe å si?
I 2017, da #metoo startet, gikk det ikke lang tid før kvinner over hele verden turte å stå opp for seg selv og si ifra om det de hadde opplevd. Bevegelsen som startet på Twitter førte til at flere ble straffet for det de hadde gjort. Frankrike gjorde det motsatte.
Istedenfor å dømme de skyldige som USA og andre land hadde gjort, ble noen av de forfremmet i Frankrike. Istedenfor å rose bevegelsen av kvinner som turte å stå fram, ble bevegelsen anklaget for å gå imot seksuell frihet. Eldre kvinner i den franske filmbransjen kritiserte bevegelsen, og istedenfor å vise støtte til de som anklaget mennene, viste de ryggen og valgte å forsvare de som ble anklaget.
Roman Polanski, en fransk-polsk filmregissør, er i tillegg til å være kjent for sine filmer, kjent for å være anklaget for voldtekt mot en 13 år gammel jente i USA i 1977. Selv om han har sagt seg skyldig rømte han til Frankrike hvor han får gå fritt. I etterkant har 12 kvinner anklaget han for voldtekt, selv om 10 av disse var mindreårig har ingen rettssak blitt åpnet.
I 2019 når filmen “J’accuse” av Roman Polanski kom ut var det flere som mente at man burde skille kunsten fra kunstneren.
En ting er å skille kunstneren fra sin kunst - en annen er å feire en kunstner som ikke har fulgt loven ved å la personen beholde sin plass i den franske film-eliten.
Noen få uker før prisutdelingen, gikk styret av. Like før hadde 400 prominente skikkelser i filmbransjen signert en underskriftskampanje som krevde et nytt og inkluderende system. Men dette var ikke nok for å fjerne Polanski fra de nominerte. Det resulterte i at skuespiller Adele Haenel stormet ut av prisutdelingen mens hun sa “hurra pedofili”, da Roman Polanski vant prisen for årets beste regi.
Det at Polanski blir sett på som en “urørlig” kunstner viser hvordan den franske eliten har snudd ryggen mot kvinner. Når over 100 skuespillerinner skriver under et åpent brev som kritiserer metoo bevegelsen innser man at her er det mye som ikke stemmer. Cathrine Deneuve forsvarte Polanski ved å si at han har alltid likte unge jenter, som kunne ha sett ut som hun var 15 eller 16 mener hun. Men det forklarer ikke hvorfor Polanski rømte før han ble dømt. Det at tiden har gått er heller ingen god unnskyldning for at han skal få utdelt priser.
For all del, kritiser bevegelsen om det er det du vil, men ikke stå i veien for de som faktisk står frem og sier at de har blitt misbrukt.
Vær heller den som støtter de og gir dem en stemme enn å forsvare en alle vet burde være i fengsel.