Når skal dyrevelferds-debatten bli tatt på alvor?

Så kom det ut enda en rystende film som viser grove brudd på dyrevelferden. I juli ble vi nok en gang rystet av helt grusomme videoklipp som viser grov dyremishandling. Denne gangen på St.Helens Farm i England, som eies av det norske Kavlikonsernet. Det var dyreaktivist-gruppen Surge som først belyste de groteske hendelsene, med opptak fra gården. Se gjerne denne videoen før du leser videre, da den er beviset på at dette må snakkes høyt om og gjøres noe med.

Konsernsjef Erik Volden, har uttrykt sin rystelse og svarer at

“denne hendelsen skal vi bruke videre for å se hva mer vi kan gjøre fra vår side for å ta større ansvar og kontrollere at ting faktisk gjennomføres. Vi må ta et større ansvar enn vi har gjort tidligere. Slikt kan ikke skje”.

Griseindustriens hemmligheter

Hvor mange flere slike rystende videoer er vi nødt til å avdekke før dyrevelferds-debatten skal bli tatt på alvor? Hvor mange ganger skal dette bli belyst, uten at våre politikere gjennomfører strengere krav til våre bønder som leverer maten vår? Nå skal jeg understreke at gården jeg refererer til ovenfor, ikke har levert varer til Norge. Så har vi det på det rene. Men, i 2019 kom filmen Griseindustriens hemmeligheter, som avdekker grusomme brudd på dyrevelferden rundt omkring på flere gårder her i Norge. Dyreaktivist Norun Haugen, gikk undercover i 5 år for å avdekke disse forholdene, og har siden den gang jobbet aktivt for å bedre dyrevelferden i Norge.

Dette er nok provoserende for mange bønder å lese. Nettopp fordi, de kravene som stilles opprettholdes på mange gårder, noe som gjør at denne kritikken føles urettferdig for de som faktisk opprettholder dem. Men det bør være av alles interesse å få luket ut de som bryter kravene som er satt for å opprettholde en god dyrevelferd, fordi de ikke har  noe i denne industrien å gjøre. Jeg tenker jo det må være spesielt positivt for bøndene som legger vekt på god dyrevelferd i sin produksjon, å få luket bort bøndene som ikke har det. Da tenker jeg man heller bør være glad for at disse grusomme handlingene kommer fram i lyset, slik at de som faktisk driver sin produksjon i henhold til lover og regler blir renvasket for forbrukernes mistillit som dukker opp når slike groteske hendelser blir avslørt.

Dette er altså et betent tema og det er sterke følelser i sving.. Enten det er fra bønder som føler sterkt på ansvaret, og som kjenner på en frustrasjon av å bli mistrodd og feildømt for andres grusomme handlinger, eller fra dyreaktivister som nesten ikke kan rope høyt nok om at dette må stoppe. Jeg forstår begge sidene. Jeg selv spiser kun fisk så noen mener kanskje jeg er for partisk til å skrive om dette temaet, men hør meg gjerne ut. Jeg er ikke her for å rope at alle må slutte å spise kjøtt. Det er en helt annen debatt. Det jeg vil dele noen tanker om, er hvordan vi burde håndtere denne industrien når vi først har den. Eller kanskje rettere sagt, hvordan vi ikke bør håndtere den.

Stortinget involveres i debatten om dyrevelferd

I 2019-20 behandlet stortinget et representantforslag fra stortingsrepresentant Arne Nævra, Torgeir Knag Fylkesnes og Lars Haltbrekken om styrket dyrevelferd. Dette forslaget var en direkte følge av bruddene som ble avdekket i Griseindustriens hemmeligheter. Men mens befolkningen satt rystet, og ropte om strengere krav til å opprettholde dyrevelferden, så oppnådde ikke det forslaget flertall i stortinget.

Gjerne les gjennom voteringen her, for å få en oversikt over hvor mange som stemte for/mot forslagene.

Så, da blir mitt neste spørsmål: Hvorfor stemmer politikerne våre imot disse forslagene? Når vi roper høyt at vi ønsker en bedre sikret dyrevelferd? Det er gode forslag for å kunne bedre dyrevelferden i Norge. Det eneste argumentet jeg kan forstå går imot dette er kostnad. Penger. Men hvem er vi om vi setter prislappen høyere enn dyrevelferden?

Når vi mennesker tar oss den frihet til å ta et så kraftig overtramp i dyrenes verden, at vi har bestemt at de skal brukes i matproduksjon, da bør vi også opprettholde dyrevelferden. For visste du at en gris har kognitive egenskaper på lik linje med et 3årig menneskebarn? Griser er altså smartere enn hundene våre, som vi elsker så høyt, og som vi duller og daller med som om de er menneskebabyer. Mens denne grisen har vi plassert i et miljøfattig fjøs som ikke passer med dens naturlige egenskaper, som er å rote rundt og grave i gjørme. Igjen må jeg påpeke, jeg er ikke her for å si at du ikke skal spise pølse eller bacon. Men for å si at vi ikke tar ansvaret som medfølger denne industrien godt nok.

Vi mennesker har skapt en industri for å dekke mat-etterspørselen for en økende befolkning, på bekostning av dyr som ikke har en stemme til å snakke for seg.

Dyrene skal ikke vente lenger

Vi er nødt til å være dyrenes stemme, i tillegg til å finne løsninger på hvordan vi skal dekke mat-etterspørselen. Det ene kan ikke gå på bekostning av det andre. Og ja, denne industrien har eksistert en god stund. Men nei, det betyr ikke at vi bare skal fortsette ¨fordi det alltid har vært slik¨. Denne industrien har et kraftig forbedringspotensial. Og det er det på høy tid å gjøre noe med. Dyrene kan ikke vente lenger. De fortjener bedre enn at vi gjemmer oss for ansvaret bak den overfladiske begrunnelsen om at det er for ressurskrevende. Om det er tilfellet, er det vi som har lagt opp til en industri som ikke er gjennomførbar på det nivået den bør være, med tanke på å opprettholde dyrevelferden.

Det jeg kort og godt prøver å si er at vi har et ansvar for disse dyrene. Man kan argumentere med mange for og mot argumenter i denne debatten, men ingen argument i verden rettferdiggjør ansvarsfraskrivelsen til å opprettholde dyrevelferden i aller høyeste grad, når livene til disse dyrene blir påvirket av vårt overtramp i så stor grad som de gjør. Da er det absolutt aller minste vi kan gjøre, å sikre de et verdig liv mens de lever.