Vi trenger strengere dyrevelferdskrav i Norge

Forferdelige, groteske dyrevideoer som viser opptak av dyr som en gang har blitt anskaffet av mennesker som aldri burde hatt dyr. Vi trykker triste eller sinte emojis hver gang vi kommer over videoer på Facebook av dyr som lider. Vi kommenterer, og deler som aldri før, for vi er mange dyreelskere der ute. Men fortsatt er det lett å lukke øynene for alt vi ikke ser. Det vi aldri hører om, som skjer bak lukkede dører.

Grisenes tilstand

Visste du blant annet at griser reagerer sterkt med frustrasjon på et liv i fangenskap, og utvikler atferdsforstyrrelser, ifølge Dyrevernalliansen. Noen bønder henger derfor opp en taustump for lek fordi grisene aldri får utløp for sine naturlige aktivitetsbehov. Når griser slaktes henges det i noen tilfeller opp en taustump slik at en gris blir distrahert når sidekameraten blir avlivet. Men vi kan da vel ikke tro at grisen ikke har følelser og ikke merker at sidekameraten blir avlivet? For en nysgjerrig og aktiv gris er dette ikke nok for å tilfredsstille behov for bevegelse, utforsking og sosialt liv. Grisen, som naturlig bruker store deler av dagen på å søke etter mat, fôres hovedsakelig med kraftfôr som spises opp på kort tid. Mange griser har magesår på grunn av for lite fiber i kosten.

Visste du at norske griser blir avlet for å være magre og får alt for mange grisunger. Langt fler enn hun klarer å ta vare på, eller har nok melk til. Grisunger skader derfor hverandre i kampen mot spenene, derfor er det lov i Norge å file ned tenna på grisungene. Det naturlige er også at purka har et sterkt behov for å bygge reir, men det er for liten plass, og for lite halm i bingen. Så for å hindre at ikke purka legger seg oppå ungene slik at de dør, er det lov å spenne henne fast i en metallramme hvor hun ikke engang kan snu på hodet, mens ungene suger melk gjennom sprinklene.

Humant eller hva? Dette er nok ikke ting vi tenker så mye over mens vi koser oss med skinkestek på søndager? Men det er heller ikke så rart, fordi mye av det som skjer bak «lukkede dører» kommer sjeldent frem i søkelyset, og mye av det er helt innafor for hos Mattilsynet, så det er jo klart at bøndene fortsetter slik de føler er raskest, og enklest med tanke på deres inntekter og levebrød.

Noen får det til, hvorfor kan ikke alle det?

Det er trist å tenke på at det er alt for mange der ute som ikke setter gode levevilkår for dyrene sine. Og nei, det er ikke godt nok når man ser på statistikken over hvor mange dyr som dør. I 2018 ble 30.000 smågris slaktet som speddyr for å begrense kjøtt overskuddet. Det viser hvor liten verdi hvert enkelt dyr har i denne næringen hvor intensiv avl blir brukt for høy ytelse. Det finnes jo driftsformer i Norge som virkelig tar vare på dyras behov som for eksempel frilandsgrisen og beitebaserte storfehold. Det finnes slakterier som skåner dyra for transport eller slakting på fabrikk. Hvorfor kan ikke det bli standarden for alle?

For i et av verdens rikeste land så har vi kanskje ikke råd til å legge ned pelsfarmene, eller sette en mye høyere standard for dyrevelferd? Ønsker vi ikke å spise kjøtt og fisk med god samvittighet? I hvert fall får jeg bismak i munnen om jeg får servert noe jeg ikke vet hvor kommer fra. Jeg har ikke samvittighet til å lage middag med kjøtt jeg vet kommer fra dyr som har hatt det helt jævlig. Frittgående høns er ikke så veldig frittgående selv om det står "frittgående" på pakka. For om frittgående betyr at de står tettpakka i en binge der de så vidt kan løfte på vingene, ja da vet ikke jeg hvilken vei dette skal gå.

“Bare en fisk”

På samme måte bør det kanskje komme frem at oppdrettslaksen vi kjøper ikke bare har svømmeglede og er fornøyde rundt i et oppdrettsanlegg. Av en eller annen grunn tenker ikke mange mennesker over at fisken faktisk har en smerteterskel de og. Fisken føler på smerte, frykt og stress. Hørselen til en normalt godt utviklet laks er kjempegod, mens hos en oppdrettslaks er hørselen dårlig. Den største velferdsutfordringen i norsk fiskeoppdrett er lidelser laksen utsettes for på grunn av bekjempelse av lakselus. Det er blitt tatt i bruk av metoden termisk avlusning over mange år, som har forårsaket panikk atferd, og økt dødelighet hos laks. Behandlingen er etter en studie utført av veterinærinstituttet på oppdrag fra mattilsynet vist at er svært smertefullt for laksen. En fisk har kanskje ikke noe verdi den eller?

Termisk avlusning burde vært forbudt i dag, men foregår ennå. Mattilsynet ønsket å stanse denne avlusningsmetoden, men ble overkjørt av fiskeministeren i følge iLaks.no

Det er ikke bare det at fisken ikke har det bra, men fisken du putter i deg er full av gift. Eksperter har til og med gått ut og advart mot oppdrettslaks som en del av sitt kosthold. Spesiallege Anne-Lise Bjørke Monsen ved klinisk institutt på Haukeland Universitetssykehus i Bergen, er en av seks uavhengige helse eksperter VG har snakket med. Hun fraråder flere grupper som f.eks gravide og barn å spise oppdrettslaks. Men hvor mange nordmenn er det som faktisk tenker over hva de putter i handlevognen sin når de er på matbutikken?

Vi burde være bedre rollemodeller

Jeg synes alle og enhver kan bli flinkere til å tenke litt mer over at det faktisk ikke bare er mennesker og de dyrene vi bestemmer oss for å ha som «husdyr» som skal ha livets rett på denne kloden. Dyr er like mye verdt, og dyr fortjener et liv i frihet enten de skal gå til matproduksjon eller bli brukt til idrett eller annet. Ingen dyr fortjener å lide, og det er helt kvalm å tenke på hvor mye overskudd av kjøtt som blir kastet hvert år. Det er en skam, ikke minst skremmende, ikke bare for dyrevelferden i et av verdens rikeste land, men også for miljøet og vår egen helse. For tro det eller gi blanke, vi blir hva vi spiser.

Vi burde lagt ned pelsfarmene for lengst, og vi burde satt en ny og human standard for alle dyr i dette landet. Landbruket, myndigheter og reklame hevder at Norge har verdens beste dyrevelferd. Vi er kanskje bedre enn mange andre land, men verdens beste? Det er vel heller en seiglivet myte som dyrevernalliansen kan si seg enig i!