Økonomisk og politisk uro etter angrep i Saudi Arabia

Natt til lørdag, 14. september, ble to oljeinstallasjoner i Saudi Arabia angrepet av droner. I ettertid annonserte Houthi-opprørerne i Jemen at de stod bak angrepet. Saudi Arabia har siden 2015 ledet en militærkoalisjon som støtter de jemenittiske myndighetene Houthi-bevegelsen er i opprør mot. Tidligere i uka truet Houthi-styrkene med flere angrep, men etter det ble klart at Saudi Arabia ikke tror at opprørerne har utstyr som er avansert nok til å ha utført angrepene, har bevegelsen tilbudt våpenhvile. Dette ønsker FN velkommen, melder Al Jazeera.

Saudi Arabia mener å ha bevis for at iranske våpen ble brukt i bombingen og tror derfor at det er Iran som står bak angrepet. De varslet denne uka motangrep, og får støtte fra USA, som sender sitt personell og militære utstyr til landet. Iran reagerer sterkt på dette og avholder søndag 22. september store militære parader, melder NRK.

Saudi Arabia er blant verdens største eksportører av olje, og angrepet medfører en kraftig reduksjon i både landets og verdens oljeproduksjon. Dermed har det vært en rekordøkning i oljeprisene denne uka, og Norge er blant landene som kan tjene mye på dette, viser tall fra finansdepartementet gjengitt i Aftenposten.

Likevel uttaler energianalytiker Thina Margrethe Saltvedt til Aftenposten at hendelsen er en påminnelse om å få andre energikilder enn olje på banen så fort som mulig. Hun mener bombingen viser risikoen ved at verden er så avhengig av olje, ettersom hendelser som dette kan få konsekvenser både for global sikkerhetspolitikk og veksten i verdensøkonomien.